[Figur 1: Drensslanger under plate på grunn med et felles avtrekksrør over terreng eller opp over bygningens yttertak (Illustrasjon og tekst er hentet fra veileder til TEK10, Direktoratet for byggkvalitet).]
Figur 1: Drensslanger under plate på grunn med et felles avtrekksrør over terreng eller opp over bygningens yttertak (Illustrasjon og tekst er hentet fra veileder til TEK10, Direktoratet for byggkvalitet).Unntaket i TEK10 § 13-5 punkt 3 gjelder, i henhold til veileder til forskriften, for tilfeller der det finnes godt ventilerte kryprom eller garasjeanlegg under bygget.
I tillegg til forskriftsfestede krav spesielt rettet mot inntrengning av radon fra grunnen, ble kravet til ventilasjon endret i TEK10. For å tilfredsstille kravene til ventilasjon, må en bolig vanligvis ha balansert ventilasjon.
2 Utvalg og metode
2.1 Utvalget
Boligene i kartleggingene Radon 2008 og Radon 2016 ble valgt ut tilfeldig og fra hele landet. I kartleggingen i 2008 ble det trukket fra GAB-registeret (det daværende offentlige eiendomsregisteret), og det ble trukket blant boliger som hadde godkjent bygningsstatus «tatt i bruk». I årene mellom kartleggingene erstattet matrikkelen GAB-registeret, og for nye bygg ble bygningsstatusen «tatt i bruk» erstattet med to nye bygningsstatuser; «midlertidig brukstillatelse» og «ferdigattest». I Radon 2016 ble det derfor trukket fra matrikkelen blant boligbygg med disse to bygningsstatusene.
Da de byggtekniske forskriftene kom i juli 1997 (TEK97) og juli 2010 (TEK10) hadde begge overgangsordninger der det i en periode var mulig å søke byggetillatelse etter både nytt og gammelt regelverk. Det tar typisk 1,5 år fra en byggesak er omsøkt til bygget er ferdig. For at flesteparten av boligene i kartleggingene skulle være bygget etter gjeldende regelverk ble det bare valgt ut boliger som hadde bygningsstatusdato i periodene 2000-2007 og 2012-2015 for henholdsvis Radon 2008 og Radon 2016. Dette ville imidlertid ikke utelukke at det kunne finnes noen boliger i utvalgene som var bygget etter tidligere regelverk enn antatt.
I 2008 ble det sendt ut sporfilmer til totalt 2500 boligeiere, og av disse ble sporfilmer returnert fra 1185 boligeiere (47 %). I 2016 ble det totalt sendt ut sporfilmer til 1950 boligeiere, og av disse sendte 1048 boligeiere sporfilmer i retur (54 %). I begge kartleggingene ble boligeier bedt om å oppgi boligens byggeår på svarskjemaet, og ved retur av sporfilmene viste det seg at en del av boligene likevel var bygget lenge før 2000 og 2012 for henholdsvis Radon 2008 og Radon 2016. Hovedårsakene til dette antas å være at byggetillatelser også blir gitt i forbindelse med ombygging og rehabilitering, ikke bare ved nybygg, og videre at det ikke alltid er samsvar mellom dato for bygningsstatus og oppgitt dato, men at datoen i en del tilfeller i stedet representerer registreringstidspunktet.
I Radon 2008 var boligene i utgangspunktet inntil 8 år gamle, mens de eldste boligene i Radon 2016 var 4 år gamle. Erfaring tilsier at radonkonsentrasjoner kan øke etter hvert som boliger blir eldre fordi det oppstår utettheter mot grunnen som følge av setningsskader og lignende. Når vi sammenligner boliger bygget de fire første og de fire siste årene i Radon 2008 finner vi statistisk signifikant forskjell (independent sample t-test på log-transformerte resultater, p=0,024 , 95 % konfidensnivå). I denne studien er derfor analyser med sammenligninger av de to kartleggingene begrenset til boliger av samme alder, det vil si boliger med byggeår 2004-2007 i Radon 2008, og byggeår 2012-2015 i Radon 2016.
I henhold til Strålevernets måleprosedyre [10] skal målinger gjennomføres i minst to måneder i vinterhalvåret (midten av oktober til midten av april). I henhold til måleprosedyren kan det aksepteres at en mindre del av målingen, opptil 20 %, ligger utenfor vinterhalvåret, forutsatt at minst to måneder av måleperioden er innenfor. Det vil si at sporfilmer som er lagt ut i midten av februar må tas inn i månedsskiftet april/mai. Siden mange sporfilmer ble sendt inn litt for sent, spesielt i Radon 2008, har vi inkludert målinger som varte inntil en uke ut i mai. Videre er sporfilmer som ble lagt ut inntil en uke for sent, men likevel har målt i to måneder, akseptert.
Det endelige utvalget for videre statistiske analyse er målinger i henholdsvis 246 boliger i Radon 2008, og 799 boliger i Radon 2016.
I Radon 2016 er det en høyere andel eneboliger og rekkehus, og lavere andel blokk- og terrasseleiligheter, enn i 2008-kartleggingen. Det er to årsaker til dette. For det første ble det trukket tilfeldige boligbygg, ikke boligenhet, i 2016. Det vil si at en boligblokk bare ble representert ved én leilighet i boligblokken når utvalget skulle trekkes. For det andre ble det i 2016-prosjektet ikke trukket ut det som i matrikkelen omtales som «store sammenbygde boligbygg på 5 etasjer eller mer». Det vil si at det i 2008 var en større andel målinger i høyere etasjer enn i 2016. I det tilsendte spørreskjemaet ble boligeier bedt om å fylle ut i hvilken etasje målingene blir foretatt, med svaralternativene «kjeller/sokkeletasje», «1. etasje», «2. etasje» og «høyere enn 2. etasje». I 2008 ble 53 % av målingene i blokkleiligheter foretatt i etasjer høyere enn andre etasje, i 2016 er tilvarende andel 27 %.
2.2 Radonmåling med sporfilm
Radonmålingene ble utført med sporfilmer fra Independia AB i Radon 2008 og fra Statens strålevern eget laboratorium i Radon 2016. Begge laboratoriene kvalitetssikrer sine målinger gjennom årlig deltagelse i sammenligningsmålinger med andre internasjonale laboratorier. Ved integrasjonstider på to måneder ligger usikkerheten normalt på ±20 % ved 200 Bq/m3.
Sporfilmmetoden er en enkel og anerkjent metode for å måle radon i inneluft. Radongassen diffunderer inn gjennom smale sprekker i sporfilmdetektoren, og alfapartikler som sendes ut lager spor i sporfilmmaterialet. Sportettheten i filmen er proporsjonal med radonkonsentrasjonen og gir et mål for midlere radonkonsentrasjon over måleperioden. Ut i fra radonkonsentrasjonen i måleperioden blir årsmiddelverdi beregnet slik som beskrevet i måleprosedyren [10]. Det er årsmiddelverdien som skal sammenlignes med grenseverdiene.
2.3 Datainnsamling
Alle boligeiere fikk tilsendt sporfilmer, svarskjema/instruksjon (vedlegg 1 og 2) og returkonvolutt.
Ved gjennomføring av kartlegginger benytter Strålevernet et standard skjema der boligeier blir bedt om å fylle ut informasjon om boligen. I Radon 2016 ble det i tillegg laget noen spørsmål vedrørende radonforebyggende tiltak. Boligeier fikk spørsmål om han/hun kjente til om det var utført radonforebyggende tiltak i boligen, med oppfølgende spørsmål om hvilke tiltak og om tilrettelagt radonforebyggende tiltak i grunnen eventuelt var aktivert.
I begge kartleggingene fikk boligeier tilsendt to sporfilmer, og det ble målt i stue og soverom. I TEK10 er grenseverdiene for radon gitt for hvert oppholdsrom, og den høyeste radonkonsentrasjonen av de to målingene ble derfor valgt til å representere boligen i den videre analysen.
Radonkonsentrasjonene for de forskjellige boligtypene i kartleggingene har en tilnærmet lognormal fordeling. Ved sammenligning mellom to slike fordelinger er det derfor benyttet en independent t-test på log-transformerte radonkonsentrasjoner (årsmiddelverdi) for å vurdere om forskjellene er statistisk signifikante.
3 Resultater og diskusjon
3.1 Resultater for de forskjellige boligtypene
Resultatene fra Radon 2008 og Radon 2016 fordelt på boligtype er presentert i tabell 1. Boligene er representert med den av de to målingene i soverom eller stue som viste den høyeste verdien.
For eneboliger har gjennomsnittet blitt redusert med 47 %, fra 76 Bq/m3 til 40 Bq/m3. Medianverdien av radonkonsentrasjonene for eneboliger er sunket med 32 %, fra 37 Bq/m3 til 25 Bq/m3 . Forskjellen mellom de to datasettene i Radon 2008 og Radon 2016 er statistisk signifikant (independent t-test på log-transformerte radonkonsentrasjoner, p=0,002, 95 % konfidensnivå). Eneboligene dominerer i begge kartleggingene, og er følgelig den boligtypen som står sikrest i de statistiske analysene.
Videre er andelen eneboliger som inneholder minst ett oppholdsrom med radonkonsentrasjon over tiltaksgrensen (100 Bq/m3) sunket fra 23,9 % til 6,4 %, mens andelen over den øvre grenseverdien (200 Bq/m3) er redusert fra 7,6 % til 2,5 %. Det vil si at andelen eneboliger med radonkonsentrasjoner over tiltaksgrensen og øvre grenseverdi er redusert med henholdsvis 73 % og 67 %. Resultatene, hvor fordelingen er fremstilt i figur 3, viser at det har vært en tydelig forskyvning mot lavere radonverdier fra Radon 2008 til Radon 2016. Det er altså både langt færre tilfeller av høye radonkonsentrasjoner i Radon 2016, samtidig som det har skjedd en gjennomgående reduksjon av radon i hele massen av eneboliger. Det vil si at også boliger som tidligere ville hatt moderate og lave radonkonsentrasjoner nå har enda lavere radonkonsentrasjoner. Dette er i samsvar med den nasjonale radonstrategiens mål om at nye bygninger skal ha så lave radonkonsentrasjoner som praktisk mulig.
For «rekkehus og vertikaldelte tomannsboliger» viser tallene at er den gjennomsnittlige radonkonsentrasjonen er redusert fra 44 Bq/m3 til 29 Bq/m3 i henholdsvis Radon 2008 og Radon 2016. Andelen med radonkonsentrasjoner over 100 Bq/m3 er gått ned fra 12,2 % til 3,2 %. Reduksjonen er imidlertid ikke statistisk signifikant (independent t-test på log-transformerte radonkonsentrasjoner, p=0,760, 95% konfidensnivå). Sannsynligvis skyldes dette at det bare var med 41 rekkehus og vertikaldelte tomannsboliger i utvalget fra Radon 2008. Medianverdiene fra Radon 2008 og Radon 2016 er omtrent like, henholdsvis 20 Bq/m3 og 22 Bq/m3. Det kan derfor synes som at rekkehus og vertikaldelte tomannsboliger bygget i perioden 2004 til 2008 gjennomgående var ganske bra, men at det likevel forekom en del tilfeller med betydelige radonproblemer som dro opp gjennomsnittet. I kartleggingen Radon 2016 var det mange flere rekkehus og vertikaldelte boliger med i kartleggingen (211 boliger), og ingen av disse hadde radonkonsentrasjoner over grenseverdien på 200 Bq/m3. Kun 3,2 % hadde radonkonsentrasjoner over tiltaksgrensen på 100 Bq/m3. Det kan derfor se ut til at denne boligkategorien, bygget etter TEK10, har svært tilfredsstillende radonnivåer.
Radonkonsentrasjonen i rekkehus og vertikaldelte tomannsboliger er i gjennomsnitt lavere enn i eneboliger både i Radon 2008 og Radon 2016. Tilsvarende forskjeller er funnet også i tidligere norske kartlegginger [11]. Forskjellen mellom eneboliger og rekkehus/vertikaldelte tomannsboliger er størst i Radon 2008, men også i Radon 2016 er forskjellen statistisk signifikant (independent t-test på log-transformerte radonkonsentrasjoner, p=0,031, 95 % konfidensnivå). Årsaken til forskjellen mellom boligtypene er ikke kjent, og det kan være interessant å se nærmere på dette for eventuelt å benytte lærdommen til å oppnå enda bedre resultater i eneboliger i fremtiden.
For de resterende boligtypene indikerer tabell 1 at den gjennomsnittlige radonkonsentrasjonen gjennomgående er lavere i boliger bygget etter TEK10. Endringen fra Radon 2008 til Radon 2016 er imidlertid ikke statistisk signifikant for disse kategoriene av boligtyper. Dette skyldes at det statistiske grunnlaget er for lite eller at forskjellen er liten eller fraværende.
Gjennomsnittsverdien for de ulike boligtypene er følsom for forekomst av enkelte svært høye verdier, spesielt hvis antallet måleverdier er lavt. Dette sees blant annet i tabell 1 for de to boligkategoriene «horisontaldelte tomannsboliger» og «terrasseleiligheter» fra Radon 2008. Dersom man fjerner de høyeste måleverdiene fra disse to datasettene, vil det ha betydelig påvirkning på gjennomsnittsverdien.
I kategorien blokkleiligheter er gjennomsnittet av radonkonsentrasjonene i praksis like i Radon 2008 og Radon 2016, med henholdsvis 33 Bq/m3 og 31 Bq/m3. Imidlertid er ikke de to kartleggingene direkte sammenlignbare for denne boligkategorien, da utvalget var forskjellig. I Radon 2008 var det en større andel målinger i høyere etasjer enn det var i Radon 2016. For å få mer kunnskap om radonkonsentrasjoner og forebyggende tiltak i boligblokker vil det være nødvendig med et eget prosjekt for dette formålet.
3.2 Forebyggende radontiltak
Radonsperre og tilrettelegging for radonbrønn/-sug er spesifikke krav til radontiltak gitt i TEK10. De fleste boligene i Radon 2016 antas derfor å være bygget med disse forebyggende tiltakene. Det finnes ikke tilgjengelig statistikk som gir svar på hvor stor andel av nye bygg som ble bygget med radonmembran eller tilrettelegging av tiltak i grunnen før innføring av TEK10, men det antas at det på landsbasis dreier seg om en mindre andel.
Reduksjonen i radonnivåene fra kartleggingen i 2008 til den i 2016, uavhengig av ventilasjonstype (se kapittel 3.3), skyldes derfor sannsynligvis innføring av TEK10-kravene til radonforebygging.
I nye boliger skal radonsperren være førstelinjetiltak. Dersom radonnivået likevel skulle vise seg å være for høyt, kan ventileringen av byggegrunnen aktiveres med en vifte og på den måten redusere nivået. Slike trykkreduserende og ventilerende tiltak i byggegrunnen er svært effektive og reduserer radonkonsentrasjonen med 70-95 % [12, 13]. Det er imidlertid en forutsetning at radonkonsentrasjonen i nye boliger måles for at høye nivåer skal oppdages. Dette er i dag boligeiers eget ansvar. I Radon 2016 fikk boligeier spørsmål om radonkonsentrasjonen i boligen var målt tidligere. Kun 3,5 % svarte bekreftende på dette, mens resten svarte ikke, svarte benektende eller «vet ikke» (tabell 2). Blant eiere av eneboliger, der radonproblemene er størst, svarte kun 4,1 % bekreftende. Det ligger derfor allerede i dagens krav et betydelig potensial for å redusere radonnivået i nye bygg ytterligere. Hvis flere måler og aktiverer ventilasjonstiltaket i byggegrunnen dersom radonkonsentrasjonen overstiger tiltaksgrensen på 100 Bq/m3, vil dette føre til at gjennomsnittlig radonnivå blir enda lavere og at antallet nybygg med nivåer over grenseverdien reduseres ytterligere. Det bør også følges opp med nye målinger etter noen år for å undersøke om det har oppstått endringer som fører til forhøyede radonkonsentrasjoner. Å få flere til å måle radon i nybygg er viktig, og det bør vurderes hvordan dette kan gjøres på en systematisk og god måte.
Videre er det også en forutsetning at boligeier kjenner til det tilrettelagte tiltaket i byggegrunnen, men kunnskapen om dette ser ut til å være lav (tabell 3). Bare halvparten svarte ja på spørsmål om det var gjennomført radonforebyggende tiltak i boligen. Blant eiere av eneboliger var tallet noe høyere, rundt 60 %. Ca 3 % svarte «nei» på spørsmålet om det var gjennomført radonforebyggende tiltak. Dette kan være boliger som er omsøkt før innføring av TEK10, eller som er omfattet av unntaksbestemmelsene ved at det for eksempel finnes godt ventilerte kryprom eller garasjeanlegg under bygget.
Av de som svarte bekreftende på at det var installert radonforebyggende tiltak, krysset 95 % av for at de hadde installert radonsperre mot grunnen, og 30 % at det var tilrettelagt for tiltak i byggegrunnen som kunne aktiveres ved behov. Flere kjenner altså til om det er installert radonsperre og færre om det er tilrettelagt for ventilering av byggegrunnen. Siden sistnevnte tiltak kan aktiveres og redusere radonnivået om dette skulle vise seg å være for høyt, er det viktig at boligeierne vet om dette. Informasjon om tiltaket bør derfor formidles til boligeier på en tydelig måte.
Det er for øvrig ikke statistisk signifikante forskjeller i den gjennomsnittlige radonkonsentrasjonen mellom eneboliger der boligeier svarer «ja» på spørsmålet om det er installert radonforebyggende tiltak, sammenlignet med der boligeier svarer «nei», «vet ikke» eller ikke svarer på spørsmålet.
3.3 Ventilasjon
Ved innføring av TEK10 ble det stilt nye krav til ventilasjon i nybygg. For å oppfylle kravene vil det i henhold til veileder til forskriften vanligvis være nødvendig å installere balansert ventilasjon [9]. Langt flere boliger har derfor balansert ventilasjon i Radon 2016 (95 %) enn i Radon 2008 (45 %).
Økt ventilasjon vil bidra til å redusere radonkonsentrasjonen i inneluft, forutsatt at det ikke fører til økt undertrykk i rom nær grunnen. Undertrykk kan føre til at mer radonholdig jordluft trekkes inn gjennom utettheter. Normalt inneholder jordlufta i grunnen under boligen flere titalls tusen becquerel per kubikkmeter luft, og ved undertrykk i boligen viser beregninger at selv små utettheter mot grunnen vil kunne gi radonkonsentrasjoner over grenseverdiene. Med balansert ventilasjon kan luftskiftet økes samtidig som det vil være tilnærmet trykknormale forhold i boligen. Valg av ventilasjonstype vil derfor kunne ha innvirkning på radonkonsentrasjonen i boligen, og det er kjent at balansert ventilasjon er gunstig sammenlignet med de andre ventilasjonstypene [14].
I Radon 2016 er det for eneboliger statistisk signifikant forskjell mellom balansert ventilasjon og mekanisk uttrekksventilasjon (independent t-test på log-transformerte radonkonsentrasjoner, p=0,001 , 95 % konfidensnivå), (tabell 4). Dette kan tyde på at balansert ventilasjon har en positiv effekt med hensyn til radon for eneboligene i kartleggingen.
I Radon 2008 er det 50 eneboliger med balansert ventilasjon og i Radon 2016 er det 446. Den gjennomsnittlige radonkonsentrasjonen for disse er henholdsvis 66 og 38 Bq/m3. Det viser at selv om balansert ventilasjon ofte er det beste ventilasjonsalternativet med hensyn til radon, så er ikke nye ventilasjonskrav den viktigste årsaken til at radon har blitt vesentlig redusert i boliger oppført etter TEK10. Våre data tyder på at reduksjonen i hovedsak skyldes kravene om forebyggende radontiltak i nye boliger.
3.4 Erfaringer med forebyggende tiltak i andre land
Studier gjennomført i andre land det er naturlig å sammenligne seg med, kan vise til gode resultater etter innføring av krav om radonforebyggende tiltak i nye boliger. I Irland har det siden 1998 vært krav til radonmembran i nye hus i definerte radonutsatte områder, mens kravet til alle hus har vært å tilrettelegge for radonsug/-brønn. En undersøkelse av effekten av regelverket viser at i et radonutsatt område har hus bygget etter 1998 55 % lavere radonnivåer enn husene bygget før regelverket ble innført. Andelen hus over 200 Bq/m3 ble redusert med rundt 20 % [15].
I en finsk studie fra 2009 [16] sammenlignes nye boliger med en tidligere utført nasjonal kartlegging. Den viser en reduksjon i radonnivået i nye boliger på 47 % i radonutsatte områder hvor 92 % av husene har gjort forebyggende tiltak. I andre områder har 54 % av nybyggene radonforebyggende tiltak, og her er gjennomsnittlig radonkonsentrasjon redusert med 26 %.
Både i USA og Finland anbefales passiv ventilering av byggegrunnen som et av de forebyggende tiltakene [17, 18]. Passiv ventilering av byggegrunnen vil si at det tilrettelagte tiltaket i grunnen ikke ender opp i et forseglet oppstikk i laveste etasje, slik det sannsynligvis ofte gjør i Norge, men at det føres over tak som illustrert i figur 1. På grunn av temperaturforskjeller og vind vil systemet fungere også uten at det er installert vifte. Ved behov monteres vifte for å øke effekten. I en finsk studie ble effekten av passive sug funnet å være 57 % og 41 % reduksjon av radonkonsentrasjonen avhengig av om boligeier oppga å i tillegg ha tettet mot grunnen eller ikke. I Finland består tetting mot grunnen som regel av å tette overgangen mellom gulv og vegg med en bitumen-membran. I tillegg tettes det rundt rørgjennomføringer og lignende. De har også gjennomført et pilotprosjekt på tre hus med passivt radonsug. Radonkonsentrasjonen i boligene ble målt flere ganger både når pipa fra det passive suget var åpen og forseglet. De foreløpige resultatene viste 30-50 % nedgang om vinteren når pipene var åpne til sammenligning med når de var forseglet [16]. Tilsvarende studie i USA på 44 boliger viste en reduksjon på 50 % når pipene ble vekselvis forseglet og åpnet [19]. Det bør vurderes nærmere om passivt sug bør bli standard metode også i Norge.
I Storbritannia og Nord-Irland (UK) er kravene til radonforebyggende tiltak i radonutsatte områder tilsvarende de norske kravene (radonsperre og tilrettelagt for tiltak i grunnen), og i en undersøkelse gjennomført av Public Health England [20] svarte 63 % av boligeierne at de ikke kjente til om boligen var oppført med radonforebyggende tiltak. At mange boligeiere i svært liten grad har kjennskap til de radonforebyggende tiltakene i boligen ser derfor ikke ut til å være unikt for Norge. Public Health England peker i sin studie på flere muligheter for å bedre informasjonen til boligeiere, men fordi de nasjonale systemene er forskjellig i UK og Norge bør det gjøres en egen vurdering av hvordan viktig informasjon om forebyggende tiltak, kontrollmåling og eventuell aktivering av tilrettelagt tiltak bør tilflyte eiere av nye norske boliger.
3.5 Beregninger av radon i hele boligmassen oppført i perioden 2012-2016
Fordelingen av boligtyper i kartleggingen Radon 2016 og den reelle fordelingen i den nye boligmassen i Norge de siste årene, er ikke helt lik, men ved å vekte resultatene fra de forskjellige boligtypene i Radon 2016 kan vi si noe om hvordan tilstanden er i nye boligbygg i Norge i dag.
I perioden 2012-2015 har boligmassen i Norge vokst med 112 840 boliger (Statistikkbanken, Statistisk sentralbyrå, https://www.ssb.no/statistikkbanken). Basert på fordelingen av ulike boligtyper i denne statistikken, og med antagelse om at dette tilsvarer antall nybygg (selv om vi vet at også noen boliger rives), er det beregnet at gjennomsnittlig radonkonsentrasjon er 32 Bq/m3 i den nybygde boligmassen i 2012-2016(vedlegg 3) Andelen nye boliger med radonkonsentrasjon over tiltaksgrensen (100 Bq/m3) er beregnet til 3,4 % , og over øvre grenseverdi (200 Bq/m3) til 0,7 %. Med en tilførsel av i underkant 30 000 boliger hvert år og dersom fordelingen blir tilsvarende, vil det det bygges ca. 1000 boliger med radonkonsentrasjon over tiltaksgrensen og 200 boliger over øvre grenseverdi årlig.
Vi ser altså at reduksjonen har vært betydelig, men at det fremdeles bygges nye boliger som har radonkonsentrasjoner over grenseverdiene. Det kan være flere årsaker til dette. Overgangsperioden i forbindelse med innføringen av nytt byggeregelverk i 2010 og forsinkelser knyttet til byggesøknadsprosessen gjør at ikke alle boliger bygget mellom 2012-2016 nødvendigvis er bygget etter TEK10 og med forebyggende tiltak. De forebyggende tiltakene må også bli installert og behandlet på en riktig måte, slik at de ikke tar skade og blir mindre effektive. Kunnskapen om dette var trolig mindre i byggebransjen da regelverket var nytt, og potensialet for feil større. Det er grunn til å tro at systemene vil fungere enda bedre etter som det opparbeides mer erfaring og kunnskap i bransjen.
4 Konklusjon
Byggereglene som ble innført i 2010 (TEK10) har hatt svært god effekt på radonnivåene i nye boliger. Eneboliger bygget etter innføring av krav til radonforebygging i byggteknisk forskrift (TEK10) har betydelig lavere radonnivåer enn boliger bygget etter tidligere regelverk (TEK97). Gjennomsnittet er nær halvert, og andelen eneboliger over grenseverdiene på 100 og 200 Bq/m3 er redusert med henholdsvis 73 % og 67 %. I de andre bygningskategoriene ble det ikke målt radonkonsentrasjoner over 200 Bq/m3.
Resultatene fra kartleggingene Radon 2008 og Radon 2016 viser at det har vært en tydelig forskyvning mot lavere radonnivåer etter innføring av TEK10. Dette har skjedd ved at både høye radonkonsentrasjoner har blir avverget, og at konsentrasjonene er redusert gjennomgående i hele massen av eneboliger. Det vil si at også boliger som tidligere ville hatt moderate og lave radonkonsentrasjoner nå har enda lavere radonkonsentrasjon. Dette er i samsvar med den nasjonale radonstrategiens mål om at nye bygninger skal ha så lave radonkonsentrasjoner som praktisk mulig.
Hovedgrunnen til den betydelige reduksjonen av radonkonsentrasjonen i nye boliger er kravene til forebyggende radontiltak. I tillegg har trolig nye krav til ventilasjon, som i praksis betyr at de fleste installerer balansert ventilasjon, bidratt noe.
Det er imidlertid svært få som kontrollmåler radon i nye boliger (3,5 %). Følgelig er det trolig også svært få som aktiverer det tilrettelagte tiltaket i byggegrunnen, som oftest et radonsug/-brønn, med vifte. Slike tiltak er blant de mest effektive for å redusere radon. Det ligger derfor allerede i dagens krav et betydelig potensial for å redusere radonnivået i nye bygg ytterligere ved å få flere til å måle og aktivere radonsuget/-brønnen dersom radonkonsentrasjonen overstiger tiltaksgrensen på 100 Bq/m3.
5 Anbefalinger og videre arbeid
Til tross for svært positive resultater etter innføring av TEK10 er det rom for forbedring, og det er områder og temaer som bør studeres nærmere.
Spørsmålene i kartleggingen Radon 2016 om hvorvidt boligeier kjente til radonforebyggende tiltak i boligen, og videre hvilke tiltak dette i så fall var, avdekket at eiere av nye boliger generelt har liten kunnskap om temaet. Blant annet kom det frem at mange ikke er klar over at det er krav om både radonsperre og tilrettelegging for tiltak i byggegrunnen, og det er svært få som kontrollmåler boligen for radon. Det bør derfor gjøres en vurdering av hvordan boligeiere på en systematisk og god måte kan motta informasjon om:
- hvilke radontiltak som er installert i boligen/bygget,
- at en radontest bør gjennomføres i løpet av det første året boligen er bebodd og gjentas etter noen år, og
- hvordan eventuelle radonnivåer over tiltaksgrensen bør følges opp.
Både i Radon 2008, Radon 2016 og i tidligere kartlegginger (Radon 2000/2001) har det vist seg at rekkehus og vertikaldelte tomannsboliger har gjennomgående lavere radonkonsentrasjoner enn eneboliger. Årsaken er ikke kjent, og mer kunnskap om dette vil være viktig for kunne å oppnå enda bedre resultater i eneboliger i fremtiden.
I Radon 2008 var det opprinnelige utvalget av boliger inntil 8 år gamle, og radonkonsentrasjonen i boligene i perioden 2004-2007 var statistisk signifikant lavere enn radonkonsentrasjonene i de eldste boligene (2000-2003). Dette tyder på at radonkonsentrasjoner kan øke etter hvert som boliger blir eldre, og årsaken kan være at det av og til oppstår utettheter mot grunnen som følge av setningsskader og lignende. For å undersøke hvor varige de forebyggende tiltakene i nye boliger er, bør derfor Radon 2016 følges opp med en ny kartlegging om noen år.
Radon 2016 ga lite informasjon om tilstanden i boligblokker, og for å få mer kunnskap om radonkonsentrasjoner og forebyggende tiltak i denne bygningskategorien, vil det være nødvendig med et eget prosjekt for dette formålet.
Flere utenlandske studier har vist positiv effekt av passive radonsug. Det bør vurderes nærmere om passivt sug bør bli standard metode også i Norge.
