Radon - Radonmannen

Radon

Her finner du utfyllende informasjon om radon, og under finner du en oversikt over innholdet på denne siden 


Historisk om radon

Radon er et radioaktivt grunnstoff. 
Grunnstoff  som begrep ble etablert av franskmannen Antoine Lavoisier allerede i 1789. Et grunnstoff er et naturlig stoff med bare én type atomer – som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer. Grunnstoff opptrer i mange forskjellige former, bl.a. som edelgass – som består av enkeltatomer.
 
Radon er således en radioaktiv edelgass – og ble første gang oppdaget i 1898 og ble dokumentert to år senere, i 1900 – av Friedrich Ernst Dorn. I 1908 ble radon for første gang isolert av William Ramsay og Robert Whytlaw-Gray i tilstrekkelige mengder – slik at man kunne fastslå gassens tetthet.
 
Stoffet ble i utgangspunktet døpt niton (Ni) – fra latinske nitens, som betyr ”lysende”. I 1923 ble navnet endret til radon– og har siden den gang vært det vitenskapelige anerkjente navnet. Radon har – i likhet med radium – fått navnet sitt med utgangspunkt i latinske radius, som betyr «stråle».
 
radon periodisk

Hva er radon?

Radon er den tyngste gassen av grunnstoffene, og er den eneste edelgassen som er radioaktiv. At radon er radioaktiv innebærer at atomkjerner omdannes spontant, frigjør energi og sender ut ioniserende stråling i form av partikler og/eller elektromagnetisk stråling under denne prosessen. Dette skjer tilfeldig, der hele atomet er med i prosessen – fordi kjerneomdanningene også kan påvirke atomskallets struktur og føre til utsendelse av elektroner, fotoner eller begge deler.


Hvordan dannes radon?

Naturlige radioaktive stoffer som uran finnes overalt i naturen – i berggrunn og jordsmonn. Når uran brytes ned, dannes nye radioaktive stoffer, deriblant radium og radon. Radon er således et datterprodukt av uran – som det forekommer mye av der det er granitt. Radon er en usynlig og luktfri edelgass med liten evne til å binde seg til faste stoffer. Radon kan derfor lett frigjøres til luft – og finnes naturlig mange steder i Norge. 
 
Radon utgjør først et problem når det blir høye konsentrasjoner i inneluften på grunn av lekkasjer fra byggegrunnen. Du kan lese mer om tiltak mot radon her.
 
Kilder til høy konsentrasjon av radon:

Jordforhold og byggegrunn
Byggegrunn og jordforhold er den hyppigste kilden til et radonproblem – som krever tiltak. Jordluft som inneholder radon, kan trenge inn i bygninger gjennom utettheter – som f.eks. rundt rør-gjennomføringer og i overgangen mellom gulv og vegger.
 
Grunnen til at radon skal måles i vinterhalvåret er at når vi varmer opp husene våre, oppstår det ofte et økt undertrykk. Dette øker også sjansen for innstrømningen av jordluft og radon. Du kan lese mer om måling av radon her.
 
Husholdningsvann
Husholdningsvannet ditt kan også være en kilde til høyt radonnivå – spesielt dersom vannet kommer fra en brønn eller borebrønn. Konsentrasjon av radon i vann forårsaker primært ikke helserisiko ved at du drikker vannet – men gjennom at du puster inn radon som frigjøres fra vann til luft. 

Når du eksempelvis dusjer eller bruker oppvaskmaskinen, frigis radon ut i luften. Dette kan føre til økt konsentrasjonen av radon i et  innemiljø – og derfor behov for tiltak.
 
Bygningsmaterialer og fyllmasser
Tilkjørte fyllmasser – brukt i grunnen under bygninger – kan bestå av bergarter med høyt innhold av uran og radium. Disse kan i stor grad bidra til radon i inneluft. 

Diverse bygningsmaterialer som er laget av stein og bergarter med innhold av uran og radium – f.eks. betong – kan også forårsake økt konsentrasjon av radon i bygg – og medføre nødvendighet for tiltak.

Hvor finnes radon?

Norge er blant de landene i verden med høyest konsentrasjon av radon. Dette skyldes blant annet våre geologiske og klimatiske forhold. I prinsippet anses hele Norge som radonutsatt. Langt over ti prosent av norske boligbygg ligger på områder med høy eller særlig høy aktsomhet. Områder med løsmasser i grunnen kan være svært utsatt for høye forekomster av radon. Det samme gjelder områder med alunskifer og andre radiumrike bergarter. 

Statens strålevern anbefaler derfor alle å gjøre målinger i boligen sin – fordi man kan finne boliger med høy radonkonsentrasjon hvor som helst i Norge, selv i områder som anses å ha lav radonfare. Les om radonmåling her.


Radon og målinger

Flere landsomfattende kartlegginger er gjennomført i Norge. Gjennomsnittlig årsmiddelverdi av radon i norske boliger er beregnet til ca. 90 Bq/m3 (becquerel per kubikkmeter luft). 
 
I mer enn hver 6. bolig – av totalt ca. 300 000 boliger i Norge, overstiger konsentrasjonen av radon den anbefalte tiltaksgrensen på 100 Bq/m3. Konsentrasjonen kan variere stort fra hus til hus i samme nabolag – så man kan ikke stole på at dersom naboen ikke har for høy konsentrasjon av radon, så gjelder dette også for ens eget hus. Derfor bør alle gjennomføre måling av konsentrasjonen av radon i eget hjem. Les mer om radonmåling her.

Radon og helserisiko
Radon i inneluft øker risikoen for lungekreft, og er den viktigste årsaken i tillegg til aktiv røyking . Risikoen øker med eksponeringen av radon, og er proporsjonal med konsentrasjonen av radon i inneluften og med eksponeringstiden. Det er totaleksponeringen fra radon i hjem, skole, jobb og fritid som er avgjørende for hvor stor risikoen for å utvikle lungekreft er.
 
Radon er en naturlig radioaktiv gass helt uten farge og lukt. Radon frigis fra bergartene i grunnen og sammen med jordluft kan radon transporteres opp fra bakken, og konsentreres i bygninger og hus. Når radon brytes ned dannes det flere kortlivede radioaktive atomer av polonium, vismut og bly. Disse kalles gjerne radondøtre. 
 
Radondøtrene sender ut flere typer stråling, men den viktigste er alfastråling. Alfastråling har kort rekkevidde og stoppes gjerne av klær og hud – men når vi puster inn luft som inneholder radon, fester radondøtrene seg i luftveiene. Alfastrålingen som avgis fra radondøtrene kan skade celler i luftveiene og medfører risiko for å utvikle lungekreft. 

Radondøtre kan også fraktes fra lungene til andre deler av kroppen, men stråledosene til andre organer er likevel lavere enn stråledosene som celler i luftveiene utsettes for. 

Jo lenger tid man oppholder seg i en bygning med radon og jo høyere konsentrasjonen er, desto større er risiko og fare for å utvikle lungekreft. Det kan ta mange år å utvikle lungekreft, og påvirkning fra radon kan være en vesentlig bidragsyter i denne utviklingen.

Radon og tiltak

Strålevernet anbefaler at alle tiltak mot radon i størst mulig grad er årsaksspesifikke. Det vil si at tiltak mot radon skal rettes mot kilden til problemet og den reelle årsaken til at radon trenger inn i bygget. Gjennom en befaring vil det avdekkes hvilket radontiltak – eller eventuelt kombinasjon av flere – som skal til for å sikre et sunt og radonsikkert innemiljø.
 
Tiltak mot radon bør:
  • redusere radon til et så lavt nivå som mulig.
  • sikre at radon ikke lekker inn.
  • være varige og funksjonelle.
  • være enkle å kontrollere og vedlikeholde.
  • ha lavt støynivå og ikke være skjemmende.
  • være kostnadseffektive både ved installasjon, drift og vedlikehold. 
 
Tiltak ved konsentrasjon av radon i byggegrunnen
Dersom byggegrunnen er kilden til for høy konsentrasjon av radon, avdekkes kilden til hvor radon kommer inn – for å målrette nødvendige tiltak. Det finnes i utgangspunktet tre hovedtyper tiltak som reduserer radon i inneluft. Det  benyttes ofte en kombinasjon av flere typer radontiltak for en best mulig løsning på radonproblemet.
 
 
Eksempler på tiltak mot radon:
  • Trykkredusering og ventilering, samt radonsug fra grunnen under en bygning, er ofte et av de mest effektive tiltakene for å redusere konsentrasjonen av radon  – gjerne i kombinasjon med tetting mot grunnen. 
  • Tetting mot grunnen alene er i mange tilfeller ikke tilstrekkelig, men er et tiltak mot radon som er effektivt i kombinasjon med andre løsninger.  
  • Ventilasjonsløsninger har varierende grad av effekt – med utgangspunkt i hvor stort problemet med radon er og hvordan ventilasjonen opprinnelige fungerte. Et balanserte ventilasjonsanlegg er ikke alltid tilstrekkelig eller en god løsning for å skape et godt innemiljø uten radon. 
Tiltak ved konsentrasjon av radon i vann
Det finnes flere tiltak som kan redusere innholdet av radon i vann, og enkelte løsninger har vist en reduksjon på opptil 95 %. 

Løsningene som benyttes er lufting, lagring og filtrering – som også kan kombineres. 
 
Lufting
Et av tiltakene for å redusere radoninnholdet er å blande vannet med luft, slik at radongassen slippes fri. Dette gjøres ved gjennombobling, spredning eller overrisling.
     
Lagring
Lagring av vann før det tas i bruk, vil medføre at radongassen forsvinner over tid. Konsentrasjonen av radon i vann vil ved lagring halveres etter hvert fjerde døgn. Lagringen kan imidlertid bidra til bakterievekst og vil da medføre behov for at klor tilsettes.
     
Filtrering
De to vanligste filtreringsmetodene er membranfiltrering og filtrering gjennom aktivt kull. Disse metodene er likevel uegnet i mange sammenhenger – og har kun effekt i begrenset omfang som tiltak mot radon.
 
Les mer om radontiltak her.
 
Radon og oppfølging av tiltak
Det er viktig å kontrollere regelmessig at tiltakene som er gjennomført mot radon fortsatt er virksomme. Det er viktig med en jevnlig sjekk av at vifter og annet elektrisk utstyr fungerer, at eventuelle rør ikke har lekkasjer og at tidligere tettinger ikke har begynt å lekke. Du bør i etterkant av gjennomførte tiltak også – for sikkerhets skyld – følge opp med jevnlige radonmålinger ca hvert femte år.
 

Tiltaksgrenser for radon

Det er alltid en målsetting at nivåene for radon skal være så lave som praktisk mulig. Tiltaksgrensen er 100 Bq/m³. Dette betyr at dersom det måles nivåer for radon som er høyere enn 100 Bq/m³, må det gjøres tiltak for å redusere nivået. Etter gjennomførte tiltak er kravet at nivået for radon skal være så lavt som praktisk mulig – og under grenseverdien på 200 Bq/m3. 

Med gjennomførte og dokumenterbare tiltak mot radon i bygninger kan radonnivået altså overstige 100 Bq/m3. Dersom nivået for radon er over 200 Bq/m3, må det uansett gjøres ytterligere tiltak inntil grenseverdien for oppholdsrom er oppfylt. Les mer om radontiltak her.

Måleutstyr og målemetoder for radon 

Du kan selv måle nivået på radon – gjennom å benytte åpen eller lukket sporfilm.  Elektroniske måleinstrumenter kan også benyttes.
 
Du kan selv gjennomføre en såkalt sporfilmmåling av radon – over en periode på minst to måneder i løpet av vinterhalvåret. Måleperioden for radon er fra midten av oktober til midten av april. Sporfilmer for måling av radon kan bestilles her.
 
Sporfilmene skal plasseres i minimum to rom som er i daglig bruk, f.eks. stue og soverom. Etter målingen av radon sendes sporfilmene inn for avlesning og resultater – og som gir svar på om eventuelle tiltak mot radon må iverksettes. 
Du kan lese mer om radonmåling her.
 
Det kreves høy byggfaglig kompetanse for å gjøre riktige valg av radontiltak.
Les mer om tiltak mot radon her.
 

Måling av radon i hus

I strålevernforskriften § 4 er nivået for radon definert som
konsentrasjonen av radon i luft, i samsvar med den til enhver tid gjeldende
måleprosedyre for måling av radon i boliger – fastsatt av Statens strålevern. 
 
Målinger skal utføres med en målemetode som gir gjennomsnittlig
konsentrasjon av radon i måleperioden. Både åpen og lukket sporfilm og elektroniske måleinstrumenter kan benyttes.
 
Måleutstyr må kalibreres og forhandlere må kunne vise til dokumenterte rutiner
for kvalitetssikrede målinger i henhold til ISO 11665-1 og ISO 11665-4.
Sammen med måleutstyret skal det følge med en veiledning for måleutstyret. Du kan gjennomføre målingen selv, og godkjent måleutstyr kan bestilles her.
 
Måling av radon skal utføres over lengre tid, med en måleperiode på minst to måneder – innenfor vinterhalvåret. Med vinterhalvåret menes perioden fra midten av oktober til midten av april. Måleperioden må gjerne være lenger enn to måneder, da en lengre måling vil gi et sikrere resultat.
 
Radonnivået kan også bestemmes ved å måle over et helt år. En slik måling vil
gi årsmiddelverdien direkte – uten korrigeringer.
 
Det skal måles radon i minst to oppholdsrom, samt minst et oppholdsrom i hver etasje. Med oppholdsrom menes rom som er i regelmessig bruk. Soverom, barnerom og stue er godt egnet for måling av radon. I store boliger bør det vurderes å måle i flere oppholdsrom enn minimumskravet i prosedyren.
 
Måleutstyret skal plasseres ca. en til to meter over gulvet, slik at det måler luften
som er mest mulig representativ for den man puster inn. I rommet bør
måleutstyret ikke plasseres nærmere enn ca. 20 cm fra vegger og hjørner og
ca. 1,5 meter fra dører, vinduer, lufteventiler, varmeovner, radiatorer og andre
sterke varmekilder.
 
Måleutstyret for radon skal ligge eller henge fritt. Utstyret skal ikke flyttes på, men være plassert isamme rom under måleperioden. Under måleperioden skal boligen og rommene det måles konsentrasjon av radon i, brukes som normalt.
Det vil si at også ventilasjon, lufting, fyring, etc. skal benyttes som vanlig.
 
Les mer om radonmåling her.


Måling av radon i boligblokker

I boligblokker skal boenheter på bakkenivå og boenheter i etasjen over,
måles. En tradisjonell førsteetasje er definert som å ha bakkekontakt, selv
om det er kjeller eller krypkjeller under. Det er ikke nødvendig å måle radon i
boenheter i øvrige etasjer – dersom ikke spesielle forhold skulle tilsi dette.
 
Eksempler på spesielle forhold er at blokken ligger i et område særlig utsatt for radon eller at underliggende leiligheter i blokken har målt høye nivåer av radon.
 
Alternativt kan hele boligblokken måles som en enhet. Da skal alle boenheter som har kontakt med bakken måles for radon, samt et representativt utvalg av boenhetene oppover i etasjene. Les mer om radonmåling her.

Dersom målingene viser at nivåene er innenfor tiltaks- og grenseverdiene, kan man videre anta at nivåene er tilsvarende i de boenhetene som ikke er målt for radon. 
 
Godkjent måleutstyr kan bestilles her.
 

Måling av radon i utleieboliger, skoler og barnehager

Bestemmelser om radon i strålevernforskriften – for utleieboliger, skoler og barnehager
Strålevernforskriften § 6 femte ledd lyder:
«Radonreduserende tiltak skal iverksettes i barnehager, skoler mv. som er omfattet av forskrift 1. desember 1995 nr. 928 om miljørettet helsevern i skoler, barnehager mv. § 2, dersom radonnivået overstiger 100 Bq/m3 (tiltaksgrense). Tilsvarende gjelder for boliger hvor eier ikke bor eller oppholder seg. Radonnivået skal uansett ikke overstige grenseverdien på 200 Bq/m3 i slike bygninger og lokaler.» 
(Bestemmelsen trådte i kraft 1. Januar 2014.)
 
Bestemmelsen omfatter skoler, barnehager og utleieboliger. Grensene skal alltid oppfylles når folk er til stede i bygget. For å dokumentere radonnivået skal målingene utføres etter gjeldende måleprosedyrer i henhold til strålevernforskriften.
 
Måling av radon i skoler og barnehager
Ventilasjon har en avgjørende betydning for hvordan konsentrasjonen av radon varierer. Balansert mekanisk ventilasjon er den vanligste ventilasjonstypen i skoler og barnehager. Slike ventilasjonsanlegg gjør at konsentrasjonen av radon varierer lite med årstiden. Anleggene er i de fleste tilfeller tidsstyrt – som innebærer at de er i funksjon på dagtid og i redusert drift om natten, i helger og ferier. 
 
Dette påvirker konsentrasjonen av radon, som vanligvis er mye lavere på dagtid og høyere på nattestid og i helger. Målinger av radon må da utføres i opptil to trinn. Trinn 1 har som mål å avdekke eventuelle høye nivåer av radon, mens nivået for radon i brukstiden bestemmes og måles gjennom et trinn 2.
 
I skoler og barnehager med naturlig ventilasjon eller mekaniske avtrekksvifter vil nivået for radon påvirkes mer av meteorologiske forhold, samt fyrings- og luftevaner. I slike bygninger vil større temperaturforskjeller mellom ute- og inneluft om vinteren gi lavere lufttrykk i bygget – og følgelig mer innstrømning av radon fra byggegrunnen. 
 
I skoler og barnehager hvor ventilasjonen er tilnærmet lik gjennom hele døgnet, vil ofte nivået for radon fastsettes gjennom trinn 1-målinger. Dersom ventilasjonen for eksempel er tidsstyrt, vil det være større forskjell gjennom døgnet, og det kan være påkrevd at det også gjennomføres trinn 2-målinger for å fastsette nivået for radon i brukstiden.
 
Måling av radon i hybler og utleieboliger 
Alle som leier ut bolig har ansvar for at nivået for radon i utleieboligen er så lavt som det er praktisk mulig å få til. Dersom man har gjennomført tiltak for å redusere radon i utleieboligen, må man gjennomføre ny måling for å kontrollere at tiltakene har hatt tilstrekkelig effekt.
 
Kravet gjelder alle typer utleieboliger, både de som leies ut av det offentlige, for bedrifter og private. Det inkluderer også leiligheter og hybler i tilknytning til egen bolig. Les mer om radonmåling her.
 
Utleiere og ansvarlige for skoler og barnehager skal kunne fremvise dokumentasjon på at nivåene for radon er i tråd med tiltaks- og grenseverdiene. Dokumentasjon skal ikke sendes inn til myndighetene, men skal være tilgjengelig både for leietakere og for brukerne av barnehager, skoler og deres representanter – samt ved eventuelt tilsyn.
 
Statens strålevern er tilsynsmyndighet for bestemmelsene i strålevernforskriften.

Måling av radon på arbeidsplassen

I Norge oppholder vi oss mye innendørs, og en stor del av tiden tilbringer vi på arbeid. Radon i inneluft vil derfor kunne ha vesentlig betydning for arbeidstakernes helse. Når det gjelder regelverk til vern for arbeidstakere mot radoneksponering, er det arbeidsgiver som er ansvarlig for at arbeidsmiljøet er forsvarlig. Radon i inneluft er i dag regulert i blant annet arbeidsmiljøloven, strålevernloven, kommunehelseloven og plan- og bygningsloven. 
 
Når det gjelder eksponering for radon på arbeidsplasser, så har arbeidsgiver plikt til å vurdere nivået for radon i arbeidslokalene – noe som krever måling. Les mer om radonmåling her. For arbeidsplasser og lokaler som befinner seg høyere enn 3. etasje kan man gå ut fra at nivået for radon er minimalt, og at man derfor heller ikke trenger å måle her. 
 
Arbeidstilsynet har i dag ingen egne forskriftsfestede grense- og tiltaksverdier for radon på arbeidsplasser. For å vurdere om arbeidsmiljøet er fullt ut
forsvarlig kan arbeidsgiver benytte anbefalte radonnivåer for bygninger gitt av 
Statens strålevern, som en del av den totale vurderingen. 

Arbeidstilsynet kan pålegge arbeidsgivere å utføre måling av radon, dersom dette anses nødvendig for en fullgod kartlegging av arbeidsmiljøet. Les mer om Arbeidstilsynet og radon her.
 
Arbeidsgiver har plikt til å gjennomføre tiltak der arbeidsmiljøet med bakgrunn i kartlegging, måling og vurdering ikke er fullt forsvarlig. Les om radontiltak her.
 
Arbeidstilsynet anbefaler sporfilm til måling av radon. Sporfilmer kan bestilles her.
 

Pristilbud på radontiltak

Fyll ut skjema og vi kontakter deg ved første anledning.
Navn
Epost
Telefon
Oppdragets adresse
Hva ønsker du tilbud på?

Vi lagrer informasjon om deg slik at vi kan kontakte deg og sende deg relevant innhold per epost. Du kan når som helst trekke tilbake samtykket. Les mer om vår personvernpolicy her.
Følg oss
Følg oss på facebook
Følg oss på google+
Følg oss på twitter
Motta nyttig informasjon fra oss
Epost*
Kundesenter
radonmannen
63 81 60 00
post@radonmannen.no

POST OG BESØKSADRESSE:
Radonmannen AS
Storgata 14
2000 Lillestrøm