Radon i nye boliger Kartlegging i 2008 og 2016

viktig-informasjon-radon
Rapporten viser at innføring av dagens bygningstekniske regelverk (TEK10) har hatt betydelig effekt med hensyn på radon i nye boliger, blant annet er gjennomsnittskonsentrasjonen halvert i eneboliger.
Referanse: Finne IE, Kolstad T, Olsen B, Larsson M, Prendergast J, Rudjord AL. Radon i nybygg. Kartlegging i 2008 og 2016. StrålevernRapport 2017:3. Østerås: Statens strålevern, 2017.

Emneord: Radon, radioaktivitet i luft, nybygg, bolig, radonmålinger, radonkartlegging, radontiltak, regelverk.

Resymé: Rapporten viser at innføring av dagens bygningstekniske regelverk (TEK10) har hatt betydelig effekt med hensyn på radon i nye boliger, blant annet er gjennomsnittskonsentrasjonen halvert i eneboliger. Det er potensial for å redusere radonkonsentrasjonen i nye boliger ytterligere ved å få flere til å måle og aktivere radonsuget/-brønnen om nødvendig.

1 Innledning

Radon i inneluft medvirker til risikoen for lungekreft. Når den radioaktive gassen radon og radondatterproduktene pustes inn, blir luftveiene bestrålt. Det er anslått at radon står for halvparten av stråledosen gjennomsnittsnordmannen mottar, og den bidrar til rundt 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge [1, 2]. Tidligere kartlegginger har vist at mange norske boliger har høye radonnivåer [3, 4].

Det er bred enighet om at det er mer effektivt og mindre kostbart å gjennomføre radonforebyggene tiltak når bygningen settes opp enn å utføre radontiltak i etterkant. Denne rapporten sammenligner resultatene fra to kartlegginger av radon i nyoppførte boliger, gjennomført i 2008 og 2016 (Radon 2008 og Radon 2016). Hensikten er å undersøke hvor effektivt dagens bygningstekniske regelverk er når det gjelder å holde radonkonsentrasjonen så lav som mulig, og under gitte grenseverdier, i nye boliger.

Byggegrunnen er viktigste radonkilde for norske boliger. Sammen med jordluft kan radon transporteres opp av bakken og inn i bygninger gjennom store og små utettheter i konstruksjonen. Bygningstekniske forhold er derfor svært viktige for å unngå problemer med radon.

Krav med hensyn til radon ble første gang tatt inn i byggteknisk forskrift i 1997 [5]. Bygningsmessig utførelse skulle hindre at mennesker kunne bli eksponert for radonkonsentrasjoner i inneluft som kunne gi forhøyet risiko for helseskader. Det ble ikke stilt noen tekniske krav eller oppgitt noen grenseverdier, men i veiledningen til forskriften het det at «Årsgjennomsnittet av radonkonsentrasjon i rom ikke bør overstige 200 Bq/m3 i inneluft». Strålevernet gjennomførte vinteren 2008 en landsomfattende radonkartlegging i boliger bygget etter 1999 for å undersøke radonnivået i nye bygg (Radon 2008). Resultatene viste at det fortsatt ble bygget boliger med for høye radonkonsentrasjoner, og 7 % av boligene hadde radonkonsentrasjoner over 200 Bq/m3 [6,7].

I de senere år har myndighetene hatt en klar målsetting om å redusere radoneksponeringen, spesielt gjennom regjeringens radonstrategi [8]. Den ble første gang vedtatt i 2009, og har vært et viktig verktøy for radonarbeidet i Norge. Strategien er nå forlenget frem til 2020. Ulike myndigheter med ansvar innen helse, bygg og arbeid har sammen arbeidet for å redusere radoneksponeringen til befolkningen, og målet er at radonnivåene i alle typer bygninger og lokaler ligger under gitte grenseverdier og er så lave som praktisk mulig. For å komme helt i mål med arbeidet er det blant annet en forutsetning at det ikke bygges nye boliger med høye radonkonsentrasjoner.

Regelverk med radongrenser for nybygg, skoler, barnehager og utleieboliger er nå på plass. 1. juli 2010 ble regelverket med hensyn til radon endret ved at grenseverdiene ble forskriftsfestet, og det ble innført spesifikke krav til radonforebyggende tiltak ved oppføring av nye bygninger. Ny forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift, også omtalt som TEK10) trådte da i kraft med ett års overgangsbestemmelser [9].


Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift), også kalt TEK10:

§ 13-5. Radon
(1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m3.
(2) Følgende skal minst være oppfylt:
a) Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen.
b) Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m3.
(3) Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille kravet i første ledd.

Radonsperre, som det vises til i TEK10 § 13-5 punkt 2 bokstav a, vil i praksis si en radonmembran godkjent for sin bruksgruppe/plassering under bygget.
I praksis vil konstruksjon mot grunnen kunne få riss og sprekker som reduserer lufttettheten over tid. Nye rørgjennomføringer og andre bygningsendringer kan føre til at også en radonsperre vil bli mindre tett etter som tiden går. Selv en liten utetthet kan føre til en betydelig inntrengning av radon når det er undertrykk i innelufta sammenlignet med jordlufta. Derfor må det i tillegg til radonsperren tilrettelegges for ytterligere forebyggende tiltak. Egnet tiltak vil kunne være forskjellige varianter av radonbrønn/-sug. Et eksempel hentet fra veiledningen til TEK10 vises i figur 1.
Kartlegging-Radon-i-nye-boliger-2008-og-2016
[Figur 1: Drensslanger under plate på grunn med et felles avtrekksrør over terreng eller opp over bygningens yttertak (Illustrasjon og tekst er hentet fra veileder til TEK10, Direktoratet for byggkvalitet).]
Figur 1: Drensslanger under plate på grunn med et felles avtrekksrør over terreng eller opp over bygningens yttertak (Illustrasjon og tekst er hentet fra veileder til TEK10, Direktoratet for byggkvalitet).Unntaket i TEK10 § 13-5 punkt 3 gjelder, i henhold til veileder til forskriften, for tilfeller der det finnes godt ventilerte kryprom eller garasjeanlegg under bygget.
I tillegg til forskriftsfestede krav spesielt rettet mot inntrengning av radon fra grunnen, ble kravet til ventilasjon endret i TEK10. For å tilfredsstille kravene til ventilasjon, må en bolig vanligvis ha balansert ventilasjon.


2 Utvalg og metode

2.1 Utvalget
Boligene i kartleggingene Radon 2008 og Radon 2016 ble valgt ut tilfeldig og fra hele landet. I kartleggingen i 2008 ble det trukket fra GAB-registeret (det daværende offentlige eiendomsregisteret), og det ble trukket blant boliger som hadde godkjent bygningsstatus «tatt i bruk». I årene mellom kartleggingene erstattet matrikkelen GAB-registeret, og for nye bygg ble bygningsstatusen «tatt i bruk» erstattet med to nye bygningsstatuser; «midlertidig brukstillatelse» og «ferdigattest». I Radon 2016 ble det derfor trukket fra matrikkelen blant boligbygg med disse to bygningsstatusene.

Da de byggtekniske forskriftene kom i juli 1997 (TEK97) og juli 2010 (TEK10) hadde begge overgangsordninger der det i en periode var mulig å søke byggetillatelse etter både nytt og gammelt regelverk. Det tar typisk 1,5 år fra en byggesak er omsøkt til bygget er ferdig. For at flesteparten av boligene i kartleggingene skulle være bygget etter gjeldende regelverk ble det bare valgt ut boliger som hadde bygningsstatusdato i periodene 2000-2007 og 2012-2015 for henholdsvis Radon 2008 og Radon 2016. Dette ville imidlertid ikke utelukke at det kunne finnes noen boliger i utvalgene som var bygget etter tidligere regelverk enn antatt.

I 2008 ble det sendt ut sporfilmer til totalt 2500 boligeiere, og av disse ble sporfilmer returnert fra 1185 boligeiere (47 %). I 2016 ble det totalt sendt ut sporfilmer til 1950 boligeiere, og av disse sendte 1048 boligeiere sporfilmer i retur (54 %). I begge kartleggingene ble boligeier bedt om å oppgi boligens byggeår på svarskjemaet, og ved retur av sporfilmene viste det seg at en del av boligene likevel var bygget lenge før 2000 og 2012 for henholdsvis Radon 2008 og Radon 2016. Hovedårsakene til dette antas å være at byggetillatelser også blir gitt i forbindelse med ombygging og rehabilitering, ikke bare ved nybygg, og videre at det ikke alltid er samsvar mellom dato for bygningsstatus og oppgitt dato, men at datoen i en del tilfeller i stedet representerer registreringstidspunktet.

I Radon 2008 var boligene i utgangspunktet inntil 8 år gamle, mens de eldste boligene i Radon 2016 var 4 år gamle. Erfaring tilsier at radonkonsentrasjoner kan øke etter hvert som boliger blir eldre fordi det oppstår utettheter mot grunnen som følge av setningsskader og lignende. Når vi sammenligner boliger bygget de fire første og de fire siste årene i Radon 2008 finner vi statistisk signifikant forskjell (independent sample t-test på log-transformerte resultater, p=0,024 , 95 % konfidensnivå). I denne studien er derfor analyser med sammenligninger av de to kartleggingene begrenset til boliger av samme alder, det vil si boliger med byggeår 2004-2007 i Radon 2008, og byggeår 2012-2015 i Radon 2016.

I henhold til Strålevernets måleprosedyre [10] skal målinger gjennomføres i minst to måneder i vinterhalvåret (midten av oktober til midten av april). I henhold til måleprosedyren kan det aksepteres at en mindre del av målingen, opptil 20 %, ligger utenfor vinterhalvåret, forutsatt at minst to måneder av måleperioden er innenfor. Det vil si at sporfilmer som er lagt ut i midten av februar må tas inn i månedsskiftet april/mai. Siden mange sporfilmer ble sendt inn litt for sent, spesielt i Radon 2008, har vi inkludert målinger som varte inntil en uke ut i mai. Videre er sporfilmer som ble lagt ut inntil en uke for sent, men likevel har målt i to måneder, akseptert.

Det endelige utvalget for videre statistiske analyse er målinger i henholdsvis 246 boliger i Radon 2008, og 799 boliger i Radon 2016.

I Radon 2016 er det en høyere andel eneboliger og rekkehus, og lavere andel blokk- og terrasseleiligheter, enn i 2008-kartleggingen. Det er to årsaker til dette. For det første ble det trukket tilfeldige boligbygg, ikke boligenhet, i 2016. Det vil si at en boligblokk bare ble representert ved én leilighet i boligblokken når utvalget skulle trekkes. For det andre ble det i 2016-prosjektet ikke trukket ut det som i matrikkelen omtales som «store sammenbygde boligbygg på 5 etasjer eller mer». Det vil si at det i 2008 var en større andel målinger i høyere etasjer enn i 2016. I det tilsendte spørreskjemaet ble boligeier bedt om å fylle ut i hvilken etasje målingene blir foretatt, med svaralternativene «kjeller/sokkeletasje», «1. etasje», «2. etasje» og «høyere enn 2. etasje». I 2008 ble 53 % av målingene i blokkleiligheter foretatt i etasjer høyere enn andre etasje, i 2016 er tilvarende andel 27 %.

2.2 Radonmåling med sporfilm
Radonmålingene ble utført med sporfilmer fra Independia AB i Radon 2008 og fra Statens strålevern eget laboratorium i Radon 2016. Begge laboratoriene kvalitetssikrer sine målinger gjennom årlig deltagelse i sammenligningsmålinger med andre internasjonale laboratorier. Ved integrasjonstider på to måneder ligger usikkerheten normalt på ±20 % ved 200 Bq/m3.

Sporfilmmetoden er en enkel og anerkjent metode for å måle radon i inneluft. Radongassen diffunderer inn gjennom smale sprekker i sporfilmdetektoren, og alfapartikler som sendes ut lager spor i sporfilmmaterialet. Sportettheten i filmen er proporsjonal med radonkonsentrasjonen og gir et mål for midlere radonkonsentrasjon over måleperioden. Ut i fra radonkonsentrasjonen i måleperioden blir årsmiddelverdi beregnet slik som beskrevet i måleprosedyren [10]. Det er årsmiddelverdien som skal sammenlignes med grenseverdiene.

2.3 Datainnsamling
Alle boligeiere fikk tilsendt sporfilmer, svarskjema/instruksjon (vedlegg 1 og 2) og returkonvolutt.
Ved gjennomføring av kartlegginger benytter Strålevernet et standard skjema der boligeier blir bedt om å fylle ut informasjon om boligen. I Radon 2016 ble det i tillegg laget noen spørsmål vedrørende radonforebyggende tiltak. Boligeier fikk spørsmål om han/hun kjente til om det var utført radonforebyggende tiltak i boligen, med oppfølgende spørsmål om hvilke tiltak og om tilrettelagt radonforebyggende tiltak i grunnen eventuelt var aktivert.

I begge kartleggingene fikk boligeier tilsendt to sporfilmer, og det ble målt i stue og soverom. I TEK10 er grenseverdiene for radon gitt for hvert oppholdsrom, og den høyeste radonkonsentrasjonen av de to målingene ble derfor valgt til å representere boligen i den videre analysen.

Radonkonsentrasjonene for de forskjellige boligtypene i kartleggingene har en tilnærmet lognormal fordeling. Ved sammenligning mellom to slike fordelinger er det derfor benyttet en independent t-test på log-transformerte radonkonsentrasjoner (årsmiddelverdi) for å vurdere om forskjellene er statistisk signifikante.



3 Resultater og diskusjon

3.1 Resultater for de forskjellige boligtypene
Resultatene fra Radon 2008 og Radon 2016 fordelt på boligtype er presentert i tabell 1. Boligene er representert med den av de to målingene i soverom eller stue som viste den høyeste verdien.
For eneboliger har gjennomsnittet blitt redusert med 47 %, fra 76 Bq/m3 til 40 Bq/m3. Medianverdien av radonkonsentrasjonene for eneboliger er sunket med 32 %, fra 37 Bq/m3 til 25 Bq/m3 . Forskjellen mellom de to datasettene i Radon 2008 og Radon 2016 er statistisk signifikant (independent t-test på log-transformerte radonkonsentrasjoner, p=0,002, 95 % konfidensnivå). Eneboligene dominerer i begge kartleggingene, og er følgelig den boligtypen som står sikrest i de statistiske analysene.

Videre er andelen eneboliger som inneholder minst ett oppholdsrom med radonkonsentrasjon over tiltaksgrensen (100 Bq/m3) sunket fra 23,9 % til 6,4 %, mens andelen over den øvre grenseverdien (200 Bq/m3) er redusert fra 7,6 % til 2,5 %. Det vil si at andelen eneboliger med radonkonsentrasjoner over tiltaksgrensen og øvre grenseverdi er redusert med henholdsvis 73 % og 67 %. Resultatene, hvor fordelingen er fremstilt i figur 3, viser at det har vært en tydelig forskyvning mot lavere radonverdier fra Radon 2008 til Radon 2016. Det er altså både langt færre tilfeller av høye radonkonsentrasjoner i Radon 2016, samtidig som det har skjedd en gjennomgående reduksjon av radon i hele massen av eneboliger. Det vil si at også boliger som tidligere ville hatt moderate og lave radonkonsentrasjoner nå har enda lavere radonkonsentrasjoner. Dette er i samsvar med den nasjonale radonstrategiens mål om at nye bygninger skal ha så lave radonkonsentrasjoner som praktisk mulig.

For «rekkehus og vertikaldelte tomannsboliger» viser tallene at er den gjennomsnittlige radonkonsentrasjonen er redusert fra 44 Bq/m3 til 29 Bq/m3 i henholdsvis Radon 2008 og Radon 2016. Andelen med radonkonsentrasjoner over 100 Bq/m3 er gått ned fra 12,2 % til 3,2 %. Reduksjonen er imidlertid ikke statistisk signifikant (independent t-test på log-transformerte radonkonsentrasjoner, p=0,760, 95% konfidensnivå). Sannsynligvis skyldes dette at det bare var med 41 rekkehus og vertikaldelte tomannsboliger i utvalget fra Radon 2008. Medianverdiene fra Radon 2008 og Radon 2016 er omtrent like, henholdsvis 20 Bq/m3 og 22 Bq/m3. Det kan derfor synes som at rekkehus og vertikaldelte tomannsboliger bygget i perioden 2004 til 2008 gjennomgående var ganske bra, men at det likevel forekom en del tilfeller med betydelige radonproblemer som dro opp gjennomsnittet. I kartleggingen Radon 2016 var det mange flere rekkehus og vertikaldelte boliger med i kartleggingen (211 boliger), og ingen av disse hadde radonkonsentrasjoner over grenseverdien på 200 Bq/m3. Kun 3,2 % hadde radonkonsentrasjoner over tiltaksgrensen på 100 Bq/m3. Det kan derfor se ut til at denne boligkategorien, bygget etter TEK10, har svært tilfredsstillende radonnivåer.

Radonkonsentrasjonen i rekkehus og vertikaldelte tomannsboliger er i gjennomsnitt lavere enn i eneboliger både i Radon 2008 og Radon 2016. Tilsvarende forskjeller er funnet også i tidligere norske kartlegginger [11]. Forskjellen mellom eneboliger og rekkehus/vertikaldelte tomannsboliger er størst i Radon 2008, men også i Radon 2016 er forskjellen statistisk signifikant (independent t-test på log-transformerte radonkonsentrasjoner, p=0,031, 95 % konfidensnivå). Årsaken til forskjellen mellom boligtypene er ikke kjent, og det kan være interessant å se nærmere på dette for eventuelt å benytte lærdommen til å oppnå enda bedre resultater i eneboliger i fremtiden.

For de resterende boligtypene indikerer tabell 1 at den gjennomsnittlige radonkonsentrasjonen gjennomgående er lavere i boliger bygget etter TEK10. Endringen fra Radon 2008 til Radon 2016 er imidlertid ikke statistisk signifikant for disse kategoriene av boligtyper. Dette skyldes at det statistiske grunnlaget er for lite eller at forskjellen er liten eller fraværende.

Gjennomsnittsverdien for de ulike boligtypene er følsom for forekomst av enkelte svært høye verdier, spesielt hvis antallet måleverdier er lavt. Dette sees blant annet i tabell 1 for de to boligkategoriene «horisontaldelte tomannsboliger» og «terrasseleiligheter» fra Radon 2008. Dersom man fjerner de høyeste måleverdiene fra disse to datasettene, vil det ha betydelig påvirkning på gjennomsnittsverdien.

I kategorien blokkleiligheter er gjennomsnittet av radonkonsentrasjonene i praksis like i Radon 2008 og Radon 2016, med henholdsvis 33 Bq/m3 og 31 Bq/m3. Imidlertid er ikke de to kartleggingene direkte sammenlignbare for denne boligkategorien, da utvalget var forskjellig. I Radon 2008 var det en større andel målinger i høyere etasjer enn det var i Radon 2016. For å få mer kunnskap om radonkonsentrasjoner og forebyggende tiltak i boligblokker vil det være nødvendig med et eget prosjekt for dette formålet.

3.2 Forebyggende radontiltak
Radonsperre og tilrettelegging for radonbrønn/-sug er spesifikke krav til radontiltak gitt i TEK10. De fleste boligene i Radon 2016 antas derfor å være bygget med disse forebyggende tiltakene. Det finnes ikke tilgjengelig statistikk som gir svar på hvor stor andel av nye bygg som ble bygget med radonmembran eller tilrettelegging av tiltak i grunnen før innføring av TEK10, men det antas at det på landsbasis dreier seg om en mindre andel.

Reduksjonen i radonnivåene fra kartleggingen i 2008 til den i 2016, uavhengig av ventilasjonstype (se kapittel 3.3), skyldes derfor sannsynligvis innføring av TEK10-kravene til radonforebygging.

I nye boliger skal radonsperren være førstelinjetiltak. Dersom radonnivået likevel skulle vise seg å være for høyt, kan ventileringen av byggegrunnen aktiveres med en vifte og på den måten redusere nivået. Slike trykkreduserende og ventilerende tiltak i byggegrunnen er svært effektive og reduserer radonkonsentrasjonen med 70-95 % [12, 13]. Det er imidlertid en forutsetning at radonkonsentrasjonen i nye boliger måles for at høye nivåer skal oppdages. Dette er i dag boligeiers eget ansvar. I Radon 2016 fikk boligeier spørsmål om radonkonsentrasjonen i boligen var målt tidligere. Kun 3,5 % svarte bekreftende på dette, mens resten svarte ikke, svarte benektende eller «vet ikke» (tabell 2). Blant eiere av eneboliger, der radonproblemene er størst, svarte kun 4,1 % bekreftende. Det ligger derfor allerede i dagens krav et betydelig potensial for å redusere radonnivået i nye bygg ytterligere. Hvis flere måler og aktiverer ventilasjonstiltaket i byggegrunnen dersom radonkonsentrasjonen overstiger tiltaksgrensen på 100 Bq/m3, vil dette føre til at gjennomsnittlig radonnivå blir enda lavere og at antallet nybygg med nivåer over grenseverdien reduseres ytterligere. Det bør også følges opp med nye målinger etter noen år for å undersøke om det har oppstått endringer som fører til forhøyede radonkonsentrasjoner. Å få flere til å måle radon i nybygg er viktig, og det bør vurderes hvordan dette kan gjøres på en systematisk og god måte.

Videre er det også en forutsetning at boligeier kjenner til det tilrettelagte tiltaket i byggegrunnen, men kunnskapen om dette ser ut til å være lav (tabell 3). Bare halvparten svarte ja på spørsmål om det var gjennomført radonforebyggende tiltak i boligen. Blant eiere av eneboliger var tallet noe høyere, rundt 60 %. Ca 3 % svarte «nei» på spørsmålet om det var gjennomført radonforebyggende tiltak. Dette kan være boliger som er omsøkt før innføring av TEK10, eller som er omfattet av unntaksbestemmelsene ved at det for eksempel finnes godt ventilerte kryprom eller garasjeanlegg under bygget.

Av de som svarte bekreftende på at det var installert radonforebyggende tiltak, krysset 95 % av for at de hadde installert radonsperre mot grunnen, og 30 % at det var tilrettelagt for tiltak i byggegrunnen som kunne aktiveres ved behov. Flere kjenner altså til om det er installert radonsperre og færre om det er tilrettelagt for ventilering av byggegrunnen. Siden sistnevnte tiltak kan aktiveres og redusere radonnivået om dette skulle vise seg å være for høyt, er det viktig at boligeierne vet om dette. Informasjon om tiltaket bør derfor formidles til boligeier på en tydelig måte.

Det er for øvrig ikke statistisk signifikante forskjeller i den gjennomsnittlige radonkonsentrasjonen mellom eneboliger der boligeier svarer «ja» på spørsmålet om det er installert radonforebyggende tiltak, sammenlignet med der boligeier svarer «nei», «vet ikke» eller ikke svarer på spørsmålet.

3.3 Ventilasjon
Ved innføring av TEK10 ble det stilt nye krav til ventilasjon i nybygg. For å oppfylle kravene vil det i henhold til veileder til forskriften vanligvis være nødvendig å installere balansert ventilasjon [9]. Langt flere boliger har derfor balansert ventilasjon i Radon 2016 (95 %) enn i Radon 2008 (45 %).

Økt ventilasjon vil bidra til å redusere radonkonsentrasjonen i inneluft, forutsatt at det ikke fører til økt undertrykk i rom nær grunnen. Undertrykk kan føre til at mer radonholdig jordluft trekkes inn gjennom utettheter. Normalt inneholder jordlufta i grunnen under boligen flere titalls tusen becquerel per kubikkmeter luft, og ved undertrykk i boligen viser beregninger at selv små utettheter mot grunnen vil kunne gi radonkonsentrasjoner over grenseverdiene. Med balansert ventilasjon kan luftskiftet økes samtidig som det vil være tilnærmet trykknormale forhold i boligen. Valg av ventilasjonstype vil derfor kunne ha innvirkning på radonkonsentrasjonen i boligen, og det er kjent at balansert ventilasjon er gunstig sammenlignet med de andre ventilasjonstypene [14].

I Radon 2016 er det for eneboliger statistisk signifikant forskjell mellom balansert ventilasjon og mekanisk uttrekksventilasjon (independent t-test på log-transformerte radonkonsentrasjoner, p=0,001 , 95 % konfidensnivå), (tabell 4). Dette kan tyde på at balansert ventilasjon har en positiv effekt med hensyn til radon for eneboligene i kartleggingen.

I Radon 2008 er det 50 eneboliger med balansert ventilasjon og i Radon 2016 er det 446. Den gjennomsnittlige radonkonsentrasjonen for disse er henholdsvis 66 og 38 Bq/m3. Det viser at selv om balansert ventilasjon ofte er det beste ventilasjonsalternativet med hensyn til radon, så er ikke nye ventilasjonskrav den viktigste årsaken til at radon har blitt vesentlig redusert i boliger oppført etter TEK10. Våre data tyder på at reduksjonen i hovedsak skyldes kravene om forebyggende radontiltak i nye boliger.

3.4 Erfaringer med forebyggende tiltak i andre land
Studier gjennomført i andre land det er naturlig å sammenligne seg med, kan vise til gode resultater etter innføring av krav om radonforebyggende tiltak i nye boliger. I Irland har det siden 1998 vært krav til radonmembran i nye hus i definerte radonutsatte områder, mens kravet til alle hus har vært å tilrettelegge for radonsug/-brønn. En undersøkelse av effekten av regelverket viser at i et radonutsatt område har hus bygget etter 1998 55 % lavere radonnivåer enn husene bygget før regelverket ble innført. Andelen hus over 200 Bq/m3 ble redusert med rundt 20 % [15].

I en finsk studie fra 2009 [16] sammenlignes nye boliger med en tidligere utført nasjonal kartlegging. Den viser en reduksjon i radonnivået i nye boliger på 47 % i radonutsatte områder hvor 92 % av husene har gjort forebyggende tiltak. I andre områder har 54 % av nybyggene radonforebyggende tiltak, og her er gjennomsnittlig radonkonsentrasjon redusert med 26 %.

Både i USA og Finland anbefales passiv ventilering av byggegrunnen som et av de forebyggende tiltakene [17, 18]. Passiv ventilering av byggegrunnen vil si at det tilrettelagte tiltaket i grunnen ikke ender opp i et forseglet oppstikk i laveste etasje, slik det sannsynligvis ofte gjør i Norge, men at det føres over tak som illustrert i figur 1. På grunn av temperaturforskjeller og vind vil systemet fungere også uten at det er installert vifte. Ved behov monteres vifte for å øke effekten. I en finsk studie ble effekten av passive sug funnet å være 57 % og 41 % reduksjon av radonkonsentrasjonen avhengig av om boligeier oppga å i tillegg ha tettet mot grunnen eller ikke. I Finland består tetting mot grunnen som regel av å tette overgangen mellom gulv og vegg med en bitumen-membran. I tillegg tettes det rundt rørgjennomføringer og lignende. De har også gjennomført et pilotprosjekt på tre hus med passivt radonsug. Radonkonsentrasjonen i boligene ble målt flere ganger både når pipa fra det passive suget var åpen og forseglet. De foreløpige resultatene viste 30-50 % nedgang om vinteren når pipene var åpne til sammenligning med når de var forseglet [16]. Tilsvarende studie i USA på 44 boliger viste en reduksjon på 50 % når pipene ble vekselvis forseglet og åpnet [19]. Det bør vurderes nærmere om passivt sug bør bli standard metode også i Norge.

I Storbritannia og Nord-Irland (UK) er kravene til radonforebyggende tiltak i radonutsatte områder tilsvarende de norske kravene (radonsperre og tilrettelagt for tiltak i grunnen), og i en undersøkelse gjennomført av Public Health England [20] svarte 63 % av boligeierne at de ikke kjente til om boligen var oppført med radonforebyggende tiltak. At mange boligeiere i svært liten grad har kjennskap til de radonforebyggende tiltakene i boligen ser derfor ikke ut til å være unikt for Norge. Public Health England peker i sin studie på flere muligheter for å bedre informasjonen til boligeiere, men fordi de nasjonale systemene er forskjellig i UK og Norge bør det gjøres en egen vurdering av hvordan viktig informasjon om forebyggende tiltak, kontrollmåling og eventuell aktivering av tilrettelagt tiltak bør tilflyte eiere av nye norske boliger.

3.5 Beregninger av radon i hele boligmassen oppført i perioden 2012-2016
Fordelingen av boligtyper i kartleggingen Radon 2016 og den reelle fordelingen i den nye boligmassen i Norge de siste årene, er ikke helt lik, men ved å vekte resultatene fra de forskjellige boligtypene i Radon 2016 kan vi si noe om hvordan tilstanden er i nye boligbygg i Norge i dag.

I perioden 2012-2015 har boligmassen i Norge vokst med 112 840 boliger (Statistikkbanken, Statistisk sentralbyrå, https://www.ssb.no/statistikkbanken). Basert på fordelingen av ulike boligtyper i denne statistikken, og med antagelse om at dette tilsvarer antall nybygg (selv om vi vet at også noen boliger rives), er det beregnet at gjennomsnittlig radonkonsentrasjon er 32 Bq/m3 i den nybygde boligmassen i 2012-2016(vedlegg 3) Andelen nye boliger med radonkonsentrasjon over tiltaksgrensen (100 Bq/m3) er beregnet til 3,4 % , og over øvre grenseverdi (200 Bq/m3) til 0,7 %. Med en tilførsel av i underkant 30 000 boliger hvert år og dersom fordelingen blir tilsvarende, vil det det bygges ca. 1000 boliger med radonkonsentrasjon over tiltaksgrensen og 200 boliger over øvre grenseverdi årlig.

Vi ser altså at reduksjonen har vært betydelig, men at det fremdeles bygges nye boliger som har radonkonsentrasjoner over grenseverdiene. Det kan være flere årsaker til dette. Overgangsperioden i forbindelse med innføringen av nytt byggeregelverk i 2010 og forsinkelser knyttet til byggesøknadsprosessen gjør at ikke alle boliger bygget mellom 2012-2016 nødvendigvis er bygget etter TEK10 og med forebyggende tiltak. De forebyggende tiltakene må også bli installert og behandlet på en riktig måte, slik at de ikke tar skade og blir mindre effektive. Kunnskapen om dette var trolig mindre i byggebransjen da regelverket var nytt, og potensialet for feil større. Det er grunn til å tro at systemene vil fungere enda bedre etter som det opparbeides mer erfaring og kunnskap i bransjen.


4 Konklusjon

Byggereglene som ble innført i 2010 (TEK10) har hatt svært god effekt på radonnivåene i nye boliger. Eneboliger bygget etter innføring av krav til radonforebygging i byggteknisk forskrift (TEK10) har betydelig lavere radonnivåer enn boliger bygget etter tidligere regelverk (TEK97). Gjennomsnittet er nær halvert, og andelen eneboliger over grenseverdiene på 100 og 200 Bq/m3 er redusert med henholdsvis 73 % og 67 %. I de andre bygningskategoriene ble det ikke målt radonkonsentrasjoner over 200 Bq/m3.

Resultatene fra kartleggingene Radon 2008 og Radon 2016 viser at det har vært en tydelig forskyvning mot lavere radonnivåer etter innføring av TEK10. Dette har skjedd ved at både høye radonkonsentrasjoner har blir avverget, og at konsentrasjonene er redusert gjennomgående i hele massen av eneboliger. Det vil si at også boliger som tidligere ville hatt moderate og lave radonkonsentrasjoner nå har enda lavere radonkonsentrasjon. Dette er i samsvar med den nasjonale radonstrategiens mål om at nye bygninger skal ha så lave radonkonsentrasjoner som praktisk mulig.

Hovedgrunnen til den betydelige reduksjonen av radonkonsentrasjonen i nye boliger er kravene til forebyggende radontiltak. I tillegg har trolig nye krav til ventilasjon, som i praksis betyr at de fleste installerer balansert ventilasjon, bidratt noe.

Det er imidlertid svært få som kontrollmåler radon i nye boliger (3,5 %). Følgelig er det trolig også svært få som aktiverer det tilrettelagte tiltaket i byggegrunnen, som oftest et radonsug/-brønn, med vifte. Slike tiltak er blant de mest effektive for å redusere radon. Det ligger derfor allerede i dagens krav et betydelig potensial for å redusere radonnivået i nye bygg ytterligere ved å få flere til å måle og aktivere radonsuget/-brønnen dersom radonkonsentrasjonen overstiger tiltaksgrensen på 100 Bq/m3.


5 Anbefalinger og videre arbeid

Til tross for svært positive resultater etter innføring av TEK10 er det rom for forbedring, og det er områder og temaer som bør studeres nærmere.

Spørsmålene i kartleggingen Radon 2016 om hvorvidt boligeier kjente til radonforebyggende tiltak i boligen, og videre hvilke tiltak dette i så fall var, avdekket at eiere av nye boliger generelt har liten kunnskap om temaet. Blant annet kom det frem at mange ikke er klar over at det er krav om både radonsperre og tilrettelegging for tiltak i byggegrunnen, og det er svært få som kontrollmåler boligen for radon. Det bør derfor gjøres en vurdering av hvordan boligeiere på en systematisk og god måte kan motta informasjon om:
  • hvilke radontiltak som er installert i boligen/bygget,
  • at en radontest bør gjennomføres i løpet av det første året boligen er bebodd og gjentas etter noen år, og
  • hvordan eventuelle radonnivåer over tiltaksgrensen bør følges opp.

Både i Radon 2008, Radon 2016 og i tidligere kartlegginger (Radon 2000/2001) har det vist seg at rekkehus og vertikaldelte tomannsboliger har gjennomgående lavere radonkonsentrasjoner enn eneboliger. Årsaken er ikke kjent, og mer kunnskap om dette vil være viktig for kunne å oppnå enda bedre resultater i eneboliger i fremtiden.

I Radon 2008 var det opprinnelige utvalget av boliger inntil 8 år gamle, og radonkonsentrasjonen i boligene i perioden 2004-2007 var statistisk signifikant lavere enn radonkonsentrasjonene i de eldste boligene (2000-2003). Dette tyder på at radonkonsentrasjoner kan øke etter hvert som boliger blir eldre, og årsaken kan være at det av og til oppstår utettheter mot grunnen som følge av setningsskader og lignende. For å undersøke hvor varige de forebyggende tiltakene i nye boliger er, bør derfor Radon 2016 følges opp med en ny kartlegging om noen år.

Radon 2016 ga lite informasjon om tilstanden i boligblokker, og for å få mer kunnskap om radonkonsentrasjoner og forebyggende tiltak i denne bygningskategorien, vil det være nødvendig med et eget prosjekt for dette formålet.
Flere utenlandske studier har vist positiv effekt av passive radonsug. Det bør vurderes nærmere om passivt sug bør bli standard metode også i Norge.
Les mer
arrow-yellow

Radonmannen har inngått samarbeid med Svea

For å tilby våre kunder muligheten til «kjøp nå, betal senere» har vi inngått en avtale med Svea finans. Vi tilbyr da muligheten til betalingsutsettelse eller delbetaling.
Radonmannen har inngått samarbeid med Svea
Les mer
arrow-yellow

Har du målt for høye radonnivåer?

Har du målt forhøyede nivåer av radon, da bør det iverksettes tiltak for å redusere dem. Det er viktig å søke råd fra en kvalifisert fagperson når det gjelder valg av tiltak for å redusere radonnivåene i hjemmet ditt. Radonmannen kan hjelpe deg med å finne hvilke tiltak som vil være best for deg og din bolig.
Har du målt for høye radonnivåer?
Les mer
arrow-yellow

Nå haster det å måle for radon

Radon skal måles over minst to måneder mellom midten av oktober til midten av april. En radonmåling bør derfor ikke settes i gang senere enn midten av februar.
Nå haster det å måle for radon
Les mer
arrow-yellow

Hva er grenseverdien for Radon?

Radon er en naturlig forekommende, radioaktiv gass som kan skade lunger når det inhaleres over tid. Det er en kreftfremkallende gass og kan øke risikoen for lungekreft. Grenseverdier for radon er satt for å beskytte befolkningen mot skadelige effekter av radoneksponering.
Hva er grenseverdien for Radon?
Les mer
arrow-yellow

Radon er borettslagets eller sameiets ansvar

Er radonkonsentrasjonen i luften for høy i et boligbygg, bør borettslaget eller boligsameiet iverksette tiltak. Eieren av boligen er selv ansvarlig for indre vedlikehold av egen bolig, mens borettslaget eller sameiet har ansvaret for vedlikehold av fellesarealer og deler av bygningsmassen.
Radon er borettslagets eller sameiets ansvar
Les mer
arrow-yellow

Leier du bolig? Da kan du kreve radonmåling!

Som leietaker av bolig kan du stille krav om radonmåling. Det er lovpålagt at alle utleiere av bolig skal kunne fremvise dokumentasjon på at radonnivåene er i tråd med tiltaks- og grenseverdiene.
Leier du bolig? Da kan du kreve radonmåling!
Les mer
arrow-yellow

I hvilke situasjoner bør du måle radon?

Radon er en naturlig radioaktiv gass som er helt usynlig og uten lukt. Radon i inneluft øker risikoen for lungekreft, og er årlig medvirkende årsak til ca 370 dødsfall.
I hvilke situasjoner bør du måle radon?
Les mer
arrow-yellow

Bor du i et radonfritt område? Ikke stol på radonkartene

Mange måler ikke radon fordi de tror de bor i et radonfritt område. Men det er farlig å slå seg til ro med dette. Omtrent hele Norge er utsatt, og for høye radonnivåer kan du finne i boliger nær sagt hvor som helst, sier seniorrådgiver Bård Olsen i Statens strålevern.
Bor du i et radonfritt område? Ikke stol på radonkartene
Les mer
arrow-yellow

BORI og Radonmannen inngår samarbeid

NY FORDEL TIL BORI-MEDLEMMER OG FORVALTEDE BOLIGSELSKAP
BORI og Radonmannen inngår samarbeid
Les mer
arrow-yellow

Radon kan øke faren for å utvikle dødelig hudkreft

Forskning viser at radon også kan øke risikoen for dødelig hudkreft.
Radon kan øke faren for å utvikle dødelig hudkreft
Les mer
arrow-yellow

Når er måleperioden for radon?

Måleperioden for radon er vinterhalvåret. Målingen skal gjennomføres mellom 15. oktober og 15. april – og skal foregå over en to-maneders periode. Grunnen til at radon skal måles i dette tidsrommet er at når vi varmer opp boligene våre, oppstår det ofte et økt undertrykk. Dette øker også sjansen for innstrømningen av jordluft og radon.
Når er måleperioden for radon?
Les mer
arrow-yellow

Radonmannen bidrar til refleksdagen 2018

Radonmannen beskytter ikke bare barna i hjemmene sine, men også i høstmørket. På Refleksdagen 2018 delte Radonmannen ut 2000 reflekser og buffer til skoler og barnehager i nærmiljøet.
Radonmannen bidrar til refleksdagen 2018
Les mer
arrow-yellow

Statens Byggforskningsinstitutt i Danmark advarer mot bruk av passive radonsug

Har du målt for høye radonnivåer, er det kanskje på tide å slå av en prat med en av våre hyggelige radonrådgivere.
Statens Byggforskningsinstitutt i Danmark advarer mot bruk av passive radonsug
Les mer
arrow-yellow

Kjære forbruker, litt informasjon om trygg radonmåling

Forbrukerprogrammet ”TV2 hjelper deg” har nylig hatt fokus på radonmåling og firmaer som selger eller utfører dette.
Kjære forbruker, litt informasjon om trygg radonmåling
Les mer
arrow-yellow

Statens strålevern oppjusterer farenivået for lungekreft som følge av radonstråling

Statens strålevern oppjusterer sine anslag om hvor mange som får lungekreft som følge av radonstråling fra 300 til 375 årlig.
Statens strålevern oppjusterer farenivået for lungekreft som følge av radonstråling
Les mer
arrow-yellow

Det er viktig å måle radon i boligen din uansett hvor du bor

Det er anbefalt av Statens strålevern å sjekke og måle radon i boligen, en ny spørreundersøkelse viser at stadig flere måler radon i sin bolig, men fremdeles er det mange som ikke gjør det.
Det er viktig å måle radon i boligen din uansett hvor du bor
Les mer
arrow-yellow

Kartlegging viser lavere radonnivåer i nye boliger

Statens strålevern har utført en landsomfattende kartlegging av radonnivået. Denne viser at nye boliger har mye lavere radonnivåer enn tidligere oppførte bygg.
Kartlegging viser lavere radonnivåer i nye boliger
Les mer
arrow-yellow

Norske skoler mangler dokumentasjon om radonnivået

Det har vært en grense for radon i skoler siden 2014, men en kampanje gjennomført i vinter avdekket at 20 % av norske skoler ikke kan dokumentere et akseptabelt lavt radonnivå.
Norske skoler mangler dokumentasjon om radonnivået
Les mer
arrow-yellow

Stort engasjement rundt TEK17 - nesten 200 innkomne høringssvar

Interessen rundt TEK17 har vært stor. Da høringsfristen for forslaget til nye forskrifter gikk ut 10. februar, var det mottatt nesten 200 høringsuttalelser. Det gir et godt grunnlag for videre arbeid, sier Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Stort engasjement rundt TEK17 - nesten 200 innkomne høringssvar
Les mer
arrow-yellow

TEK 10 til TEK 17 §13-5. Radon – Høringssvar fra Radonmannen AS

Radonmannen AS gir med dette sitt innspill til høringsutkast for TEK 10 til TEK 17 § 13-5. Radon med tilhørende preaksepterte ytelser.
TEK 10 til TEK 17 §13-5. Radon – Høringssvar fra Radonmannen AS
Les mer
arrow-yellow

TEK 17 - Høringssvar fra norsk radonforening

Norsk radonforening gir med dette sitt innspill til høringsutkast for TEK 17 § 13-5 med tilhørende veiledningstekst.
TEK 17 - Høringssvar fra norsk radonforening
Les mer
arrow-yellow

Radonmannen bidro til kompetanseheving på årets bransjetreff

Foto: Svanhild Blakstad/Byggeindustrien Kilde: www.bygg.no - Norsk Radonforening samlet medlemmene til bransjetreff 1. februar – hvor kompetanse sto på programmet.
Radonmannen bidro til kompetanseheving på årets bransjetreff
Les mer
arrow-yellow

Radonmannen tilstede på radon Bransjetreff 2017

Norsk Radonforening (NRF) inviterte til årets viktigste samling for alle som er involvert i radon som fagområde – kommuner, bedrifter, organisasjoner og privatpersoner. NRF representerer en bransje som er i stadig utvikling – der forskrifter, lover og regelverk setter strenge krav til grenseverdier, målinger og tiltak for nye og eksisterende bygg.
Radonmannen tilstede på radon Bransjetreff 2017
Les mer
arrow-yellow

Forslag til Tek17

TEK17 - Høringsnotat Dato: 10.11.16 Direktoratet for byggkvalitet Side: 121 av 149 Saksnr: 16/6053
Forslag til Tek17
Les mer
arrow-yellow

Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen

For måling og inspeksjon av radon på arbeidsplasser, vil et nytt EU direktiv trå i kraft i 2018.
Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen