Et nasjonalt radonkart angir hvilke områder i Norge som potensielt er mer utsatt for radon enn andre. I områdene som er markert med «høy aktsomhet», beregnes det at minimum 20 % av boligene har høyere konsentrasjon av radon, målt i 1. etasje, enn den øvre anbefalte grenseverdien på 200 Bq/m3.

I enkelte av landets områder har et stort antall boliger fått gjennomført radonmålinger, mens det i andre distrikter kun er gjennomført få eller ingen. Radonkart er utviklet gjennom kunnskap om andelen av høye radonkonsentrasjoner i boliger som ligger på kjent geologisk grunn. Kunnskapen er deretter overført til andre distrikter og områder med tilsvarende geologi.

Dette medfører at et radonkart kun viser sannsynligheten for at det eksisterer, eller kan oppstå, problemer i forhold til radon. Dataene og usikkerheten rundt lokale forhold gjør at et radonkart kun gir indikasjoner, og ikke kan brukes som dokumentasjon av radonfare i forhold til enkeltboliger eller boligfelt.

Dataene i et radonkart kan bl.a. veilede hver enkelt kommune for en tidlig vurdering av radonfaren – med hensyn til arealplanlegging, ny boligbygging og miljørettet helsevern.

Et radonkart gir kommunene et grunnlag i deres respektive vurderinger av radonfaren. I områder med høy eller særdeles høy aktsomhet i forhold til radon, bør en kommune kartlegge behovet for å følge opp problematikken vedrørende radon – i henhold til Plan og bygningsloven og Folkehelseloven med forskrifter.

Informasjon om radon i henhold til Plan og bygningslovens bestemmelser om risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) og hensynssoner finnes på nettstedet www.miljøkommune.no

Der radonkart viser områder med særlig høy aktsomhet på grunn av forekomsten av alunskifer, henvises det til ytterligere informasjon i veilederen «Alun-skiferkart for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven».

«Kartet kan ikke benyttes til å forutsi radonkonsentrasjonen i enkeltbygninger. Den eneste måten å få sikker kunnskap om radon i en bygning, er å gjennomføre en måling. Radon i inneluft avhenger ikke bare av geologiske forhold, men også av bygningens konstruksjon og drift, samt kvaliteten av radonforebyggende tiltak.»

Les mer fra DSA her.

• Det finnes ikke nok målinger av inneluft eller dokumentasjon av bergarter i området til at aktsomhet kan beregnes.
• Beregningene som er foretatt i området gir ikke tilstrekkelig grad av sikkerhet, og dermed heller ikke grunnlag for å angi høy, moderat eller lav aktsomhet.

Les mer om utviklingen av et radonkart, samt ulike statistiske beregninger i produktarket til kartet her.

Det er de geologiske grunnforholdene under et bygg eller en bolig som avgjør hvor høy radonkonsentrasjon i inneluft disse kan utsettes for. Bergarter som alunskifer, granitt og granittiske gneiser inneholder ofte mer uran enn andre bergarter. Type fyllmasser som benyttes under bygget eller boligen – og massenes egenskaper – kan også ha stor påvirkning for radonkonsentrasjonen i inneluft. Dersom massene har stor gjennomtrengelighet for luft, vil et bygg være mer radonutsatt enn dersom massene var lufttette.

Radioaktive stoffer finnes overalt i naturen, og har eksistert til alle tider. Det meste av radioaktiviteten som finnes har oppstått helt naturlig, for eksempel radioaktive isotoper av uran, kalium og radon. Et radonkart gir en oversikt over forekomsten av radon.

Et radonkart gir et forenklet bilde av de geologiske forholdene i Norge. Urankonsentrasjonen i de ulike bergartene varierer, og sammensetningen av lokale bergarter er i stor utstrekning ikke dokumentert.

Radonkart er basert på beregninger. Omfanget av radonproblemer i de ulike områdene er svært sammensatt og ulikt. Til og med i områder med moderat eller lav aktsomhet, vil man kunne finne hus og bygninger med forhøyet konsentrasjon av radon. I områdene som er markert med høy aktsomhet i et radonkart, er det overveiende sannsynlig at disse er mer radonutsatt enn normalt.