Du kan selv gjennomføre en såkalt sporfilmmåling over minst to måneder i vinterhalvåret. Små sporfilmer kan bestilles hos oss, og skal plasseres i minst to rom som er mye brukt, f.eks. stue og soverom. Etter målingen sendes sporfilmene inn for avlesning og resultater. Da får du svar på om eventuelle radontiltak må iverksettes. Les mer om radonmåling her.

Det kreves høy byggfaglig kompetanse for å gjøre riktige valg av radontiltak. Radonmannen hjelper deg med effektive og varige løsninger.

• Kontakt oss for befaring
• Vi finner kilden til radonproblemet
• Vi utfører radontiltak som retter seg mot kilden
• Radon måles på nytt for sjekk av effekt
• Radontiltak vedlikeholdes gjennom regelmessig egenkontroll

• Byggegrunn
• Husholdningsvann
• Bygningsmaterialer og fyllmasser

Byggegrunn og jordforhold er den hyppigste kilden til et radonproblem – som krever radontiltak. Jordluft som inneholder radon, kan trenge inn i bygninger gjennom utettheter – som f.eks. i krypskjøter rundt rør-gjennomføringer og i overgangen mellom gulv og vegg.

Om vinteren når vi varmer opp husene våre, får vi ofte økt undertrykk. Dette øker også faren for innstrømningen av jordluft og radon. Dette er også grunnen til at radon skal måles i vinterhalvåret – for å avdekke behovet for radontiltak.

Du kan lese mer om måling av radon her.

Husholdningsvannet ditt kan også være en kilde til høyt radonnivå – spesielt dersom vannet kommer fra en brønn/borebrønn. Radonkonsentrasjon i vann forårsaker ikke helserisiko først og fremst ved at du drikker vannet, men i større grad gjennom at du puster inn radon som er frigjort i luften. Når du f.eks. dusjer eller bruker oppvaskmaskinen, frigis radon fra vannet og ut i luften. Dette fører til økt konsentrasjonen av radon i innemiljøet – og behov for radontiltak.

Bygningsmaterialer og fyllmasser
Tilkjørte fyllmasser – brukt under bygninger – kan være bergarter med høyt innhold av uran og radium. Disse kan i stor grad bidra til radon i inneluft. Diverse materialer som er laget av stein og bergarter med innhold av uran og radium – f.eks. betong – kan også forårsake økte radonverdier og nødvendigheten av radontiltak.

Riktige radontiltak – rettet mot kilden
Strålevernet anbefaler at alle radontiltak i størst mulig grad er årsaksspesifikke. Det vil si at radontiltak skal rettes mot kilden til problemet og årsaken til at radon trenger inn i bygget. Radonmannen vil gjennom en befaring avdekke hvilket radontiltak – eller kombinasjon av flere tiltak – som er best egnet for å sikre at boligen din får et sunt og radonsikkert innemiljø.

Radontiltak ved konsentrasjon i byggegrunnen
Dersom byggegrunnen er kilden til radonproblemet, avdekker Radonmannen hvor radon kommer inn, for å målrette nødvendige radontiltak. Det finnes i utgangspunktet tre hovedtyper radontiltak som reduserer radon i inneluft. Vi benytter ofte en kombinasjon av flere typer radontiltak for en best mulig løsning på radonproblemet.

Eksempler på radontiltak:

• Trykkredusering/ventilering av grunnen/radonsug
  Trykkredusering og ventilering, samt radonsug fra grunnen under en bygning, er ofte et av de mest effektive radontiltak for å redusere innholdet av radon – gjerne i kombinasjon med tetting mot grunnen.


• Tetting mot grunnen
  Tetting alene er i mange tilfeller ikke tilstrekkelig, men er et radontiltak som er effektivt i kombinasjon med andre løsninger.


• Ventilasjon
  Effekten av ulike ventilasjonsløsninger varierer i stor grad – med utgangspunkt i hvor stort radonproblemet er og hvordan den opprinnelige ventilasjonen fungerer. Balanserte ventilasjonsanlegg er ikke alltid et tilstrekkelig radontiltak eller den beste løsningen for å skape et radonsikkert innemiljø – og andre radontiltak bør ofte vurderes.

Det finnes flere radontiltak for å redusere innholdet av radon i vann, og enkelte løsninger har vist en reduksjon på minst 95 %. Løsningene som benyttes er lufting, lagring og filtrering – som også kan kombineres. Lufting er den mest benyttede metoden av flere radontiltak.

• Lufting
  Et av de viktigste radon tiltakene for å redusere radoninnholdet er å blande vannet med luft, slik at radongassen slippes fri. Dette gjøres ved gjennombobling, spredning eller overrisling.


• Lagring
  Lagring av vann før bruk, vil medføre at radongassen forsvinner over tid. Radonkonsentrasjonen i vann vil ved lagring halveres etter hvert fjerde døgn. Lagringen kan imidlertid bidra til bakterievekst og medføre behov for tilsetting av klor.


• Filtrering
  Det finnes ulike filtreringsmetoder som reduserer radoninnholdet. De to vanligste filtreringsmetodene er membranfiltrering og filtrering gjennom aktivt kull. Disse metodene er likevel uegnet i mange sammenhenger – og har kun effekt i begrenset omfang som radontiltak.

Dersom bygningsmaterialer er årsaken til radonproblemet er det ofte kombinasjoner av ventilasjon og tetting som er det beste radon tiltaket – og som vil redusere radonnivået.

• redusere radon til et så lavt nivå som mulig.
• sikre at radon ikke lekker inn.
• være varige og funksjonelle.
• være enkle å kontrollere og vedlikeholde.
• ha lavt støynivå og ikke være skjemmende.
• være kostnadseffektive både ved installasjon, drift og vedlikehold.

Etter gjennomførte radontiltak, bør man alltid måle på nytt. Bare gjennom målinger i etterkant kan du finne ut om radon tiltakene har vært effektive.
Mer om måling av radon.

Det er viktig regelmessig å kontrollere at radontiltak fungerer. Sjekk jevnlig om vifter og annet elektrisk utstyr fungerer, at eventuelle rør er hele og at tettinger fortsatt ikke lekker. Du bør også for sikkerhets skyld følge opp med jevnlige radonmålinger – ca hvert femte år.

Trenger du å få gjennomført radontiltak? Det er mulig å oppsøke ulike radonkart – i forbindelse med ønsket om å sjekke behovet for radonmåling og eventuelle radontiltak i egen bolig. Disse kartene viser hvilke geografiske områder i Norge som er mest utsatt for radonstråling. Men, man skal være klar over at kartene på ingen måte gir noen fasit i forhold til eventuelle radontiltak.

Det forekommer store individuelle forskjeller på alle de ulike stedene. Kartene sier ingenting om behov for radontiltak, men indikerer kun hvilke områder som har høy radonkonsentrasjon – og hvilke områder som i utgangspunktet har lav. Innenfor begge kategoriene finnes det store forskjeller, og kartene gir således bare en indikasjon om mulige radontiltak. De avdekker ikke lokale og individuelle forskjeller på radonkonsentrasjon, og gir ingen trygghet for om du har behov for radontiltak eller ei.

Så selv for boliger som ligger i ”trygge” soner, anbefales det uansett å måle radon for å avdekke eventuelle behov for radontiltak. Anbefalingen om radonmåling gjelder altså for alle – uavhengig av om kartet i utgangspunktet indikerer at radonmåling eller radontiltak er unødvendig.

For å avgjøre om det er behov for radontiltak, bør det gjennomføres radonmåling i minst to måneder sammenhengende i løpet av vinterhalvåret – og i minst to oppholdsrom. I stue og soverom tilbringer man mye tid, og er derfor anbefalte og prioriterte områder.

Det er særlig de som bor i en enebolig, et rekkehus eller i en av de to laveste etasjene i en boligblokk, som bør måle radon og avdekke eventuelle behov for radontiltak. Det er fordi radongassen kan trenge inn fra grunnen – gjennom små sprekker og utettheter i konstruksjonen av bygget. Radontiltak vil kunne utbedre dette.

Verdens helseorganisasjon (WHO) bekrefter at radon er den nest hyppigste årsaken til lungekreft. Manglende radontiltak bidrar i så måte. Kun røyking medfører en større helserisiko med hensyn til at man kan utvikle lungekreft. Av ca. 1800 nye, årlige tilfeller av lungekreft i Norge, skyldes mellom 100 og 300 av disse påvirkning av radongass i innemiljøer – der radontiltak ikke er gjennomført.

Risikoen for å utvikle lungekreft øker med nivået for konsentrasjon av radon, samt tiden man oppholder seg i disse miljøene. Dersom man f.eks. bor i et hus uten gjennomførte radontiltak, og som har en radonkonsentrasjon på 1000 Bq/m³, vil risikoen for å utvikle lungekreft være som for en gjennomsnittlig røyker.

Nyere studier som kombinerer resultater av ulike, tidligere epidemiologiske studier, avdekker signifikant helserisiko så langt ned som ved målte radonnivåer på 150 Bq/m³.

Radontiltak kan derfor være en trygg investering – og gi store helsegevinster.

Kunnskapen om at radon sannsynligvis er en medvirkende årsak til lungekreft, har eksistert i en årrekke – og har satt ytterligere fokus på nødvendige radontiltak. I nyere tid har dessuten sveitsiske forskere, gjennom 8 år, undersøkt dødsfall på grunn av hudkreft – og har sammenstilt dødsfallene med nivået for radon på de avdødes ulike bosteder.

Forskerne mener derfor å dokumentere at det ikke lenger er tvil om at radon også øker risikoen for dødelig hudkreft – og at behovet for radontiltak derfor er økende.

Den ovennevnte langtids-studien er basert på et utvalg fra hele befolkningen i Sveits – og viser at for yngre personer er risikoen desto større for å utvikle hudkreft p.g.a. radonstråling.

Sveits har, i likhet med Norge, store forskjeller på radonstråling i de ulike, geografiske områdene. Studien har således vist seg å være relevant også for Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet i forbindelse med regelverk rundt blant annet radontiltak.

Dersom det gjennom måling oppdages farlige radonforekomster, vil nødvendige radontiltak kunne bidra til å gjenopprette både god nattesøvn og et sunnere liv.